Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark – en innføring

Denne høsten er det 70 år siden tyske myndigheter for alvor startet evakueringen av Finnmark og Nord-Troms i en av de største nordeuropeiske militære og sivile operasjoner under andre verdenskrig.

Brenning Vadsø

Vadsø er så godt som jevnet med jorden etter tyskernes tilbaketrekning – den brente jords taktikk. Bildet viser ruinene av forretningsstrøket i Vadsø.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Ungdom i Norge kan lite om tvangsevakueringen som skjedde i Finnmark og Nord-Troms. Her er derfor en rask innføring:

1.Bomber fra Sovjet

Sensommeren 1944 bomber sovjetiske styrker Vadsø, Vardø og Kirkenes. Kirkenes var en spesielt viktig havneby for den tyske fronten i nord. Byen ble bombet cirka 300 ganger av sovjetiske fly.

Kirkenes

Kirkenes oktober 1944. Byen i ruiner etter bombeangrep. Nest etter Malta er Kirkenes det sted som har vært mest utsatt for bombeangrep under andre verdenskrig.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

2. Hitler befalte

Da sovjetiske styrker startet motoffensiv i nord, bestemte tyskerne seg for å gjøre framrykket deres vanskeligere. Ordre fra Hitler og Reichskomisar Terboven ga tyske styrker beskjed om å utføre tvangsevakueringen hensynsløst og uten medlidenhet for befolkningen.

Føreren befaler 3

3. Flere flyktet

Da tvangsevakueringsordren kom, valgte mange å flykte ut av by og bygd. På Sørøya gjemte folk seg i huler.

Folk i Breivikbotn flykter fra tvangsevakueringen

Avdøde NRK-journalist Einar Korneliussen møtte folk i Breivikbotn i Hasvik kommune som opplevde tvangsevakueringa høsten for 70 år siden. Flere flyktet og kjempet mot tyskerne.

4. Sendt med båt

De fleste som ble evakuert sørover ble fraktet i små, overfylte skøyter eller på tyske transportskip. Andre ble igjen fraktet med lastebiler.

Mer enn tjue finnmarkinger døde under tvangsevakueringen i 1944 på det tyske krigsskipet «Carl Arp».

Skipet gikk fra Porsanger til Narvik, og hadde over 1800 mennesker om bord. Forholdene var elendige, og hundrevis av mennesker havnet på provisoriske sykehus i narvikområdet. Det var stor smittefare, med det resultat at mange døde.

70 år har gått siden Solveig Lindgjerde var krigsflyktning fra Finnmark. Nå har hun fått Kongens fortjenestemedalje.

Solveig Lindgjerde var krigsflyktning fra Finnmark. Nå har hun fått Kongens fortjenstmedalje.

4. Oppfordret til motstand

Den 30. november talte kronprins Olav til befolkningen over radio. Han oppfordret til motstand og uttalte at nordmenn ikke skulle adlyde fiendens evakueringsordre. De skulle forberede seg på å redde hus og hjem og angripe fiendens patruljer, som ble igjen for å brenne bebyggelsen.

Daværende kronprins Olav

Daværende kronprins Olav i Molde 1940.

Foto: Per Bratland

5. Trosset ordrene

Cirka 25.000 personer i Nord-Troms og Finnmark trosset tyskernes ordre og ble igjen i landsdelen. 50.000 ble tvangsevakuert.

De som ble igjen

Flere valgte å bli igjen i Finnmark, tross ordrene fra tyskerne.

Foto: GJENREISNINGSMUSEET FOR FINNMARK OG NORD-TROMS

6. Brente det meste

Tyskerne brente skoler og hus, drepte husdyr og senka båter – en hel landsdel lå i ruiner. Blant annet brente 11.000 bolighus, 4,700 fjør, 106 skoler, 21 sykehus og 27 kirker ble brent ned. 22.000 telefonstolper ble kuttet.

Vadsø i ruiner

Vadsø i ruiner etter at tyskerne trakk seg ut.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

7. Håpte på hjelp

Mange finnmarkinger har i etterkant vært svært skeptisk til at regjeringa i starten ikke klarte å sende norske tropper til fylket, og at det også var mangel på forsyninger til lokalbefolkninga.

London-regjeringen ankommer Oslo 31. mai 1945

London-regjeringen ankommer Oslo 31. mai 1945. Statsminister Johan Nygaardsvold, Trygve Lie og Albine Nygaardsvold og stortingspresident C. J. Hambro (til høyre).

Foto: NTB / Scanpix

8. Oversikt over høsten

Her er en tidslinje over hva som skjedde høsten 1944 i Nord-Troms og Finnmark.

Laster innhold, vennligst vent..

Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark