Hele sju havner er forskjøvet i tid, og må vente til 2024 før det er mulighet for oppgradering. Det har skapt harme lengst i nord.
– Ingen av oss klarer å spå hvordan framtiden er i 2030, men vi skal sørge for at vi er best mulig forberedt på den utviklingen som kommer, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, da han la frem stortingsmeldingen om NTP.
- Les også: – Mangler nysatsing på Finnmark i NTP
Ikke imponert
– Jeg synes det er sørgelig lesning for kysten av Finnmark. Det er helt klart at regjeringen ikke satser på fiskerihavner. Satsingen deres er dessverre på store byer, sier ordfører i Lebesby, Stine Akselsen.
De siste årene har hennes kommune vært i solid vekst. Hun mener den gode utviklingen kunne blitt forsterket med tilgang på friske midler fra statlig hold.
De 232 millionene det ville kostet å klargjøre Kjøllefjord havn for framtida kommer tidligst i 2024.
– Jeg skal bruke tiden nå fram mot stortingsbehandlingen for å jobbe med å få Kjøllefjord-prosjektet inn i første del. Jeg kommer også til å sette inn støtet mot Stortinget og regjeringa som er nødt til å bevilge mer penger til NTP, sier Akselsen.
– Vi får lite oppmerksomhet
Vardø, Nordkapp og Måsøy kommune må også vente til tidligst 2024 med å ruste opp sine havner. Båtsfjord og Gamvik fikk imidlertid penger fra og med 2018. Det dreier seg om 98 millioner, mens behovet var 181 millioner.
Hovedutvalgsleder ved Finnmark fylkeskommune, Geir Ove Bakken, reagerer sterkt på det han mener er nedprioritering av fiskerihavner.
– De viser lite politisk vilje til å bygge infrastruktur og fiskerihavner i Finnmark. Vi får lite oppmerksomhet for det som er den viktigste næringa i fylket vårt. Jeg trodde faktisk regjeringen hadde litt ambisjoner på akkurat dette, sier Bakken.
Han mener andelen Finnmark er tildelt på fiskerihavner, rassikring og riksveier er bekymringsfull.
– Andre fylker jubler, men vi har ingenting å juble for i Finnmark med dette, sier Bakken.
Senterparti-politiker og kandidat til høstens stortingsvalg, Geir Iversen fra Hasvik mener det er fullt mulig å endre på prioriteringene.
– Man ser at denne regjeringen ikke ønsker å gjøre så mye ute i distriktene. Det er klart at en ny regjering vil satse mer på å få disse tingene på plass, sier Iversen.