Rakel vil ikke være et lam – løper heller med hundene

En vårdag i midten av mai kom det lille lammet til verden på Myrlund gård i Kariel ved Varangerfjorden i Øst-Finnmark.

– Hun var knøttliten da hun ble født. Så liten at hun tråkket gjennom rista i fjøset og ikke kunne være med moren, forteller sauebonden Ken Roger Wickstrøm.

– Hun ble da et flaskelam som vi tok med oss i røkterrommet hvor vi noen ganger sover og spiser.

Drømmen om å bli hund

I røkterrommet holder også hundene til mens bøndene er der. Wickstrøm forteller at det var her hundedrømmen til det lille lammet starta.

– Den første tiden gikk hun sammen med hundene. Etter hvert fikk hun det for seg at hun også var en hund. Nå som hun har blitt større har vi satt Rakel tilbake med sauene, men hun får fortsatt være med hundene. Hun er jo tross alt fortsatt en hund.

Et mi-Rakel

At Rakel ikke ser noen forskjell på seg selv og hundene er en ting. Men selv om Rakel er et fullverdig medlem av hundeflokken, er det en ting som mangler ifølge sauebonden.

– Hun har ikke begynt å bjeffe enda, men hun springer rundt og leker på gårdsplassen. Hundene pleier å løpe en runde rundt garasjen – og hun er med. Hun springer fort, nesten like fort som de andre hundene, forteller Wickstrøm.

– Men hun har litt dårligere kondis, så hun holder ikke ut så veldig lenge.

At lille Rakel har fått akkurat dette navnet er ingen tilfeldighet kan Wickstrøm fortelle.

– Hun heter Rakel av ordet «mirakel». Det er fordi hun er et lite mirakel, avslutter Wickstrøm.