– Det vi stusser på er plasseringa. Hvorfor må boligene være så tett innpå en skolevei og naboer? spør kommunepolitiker i Hasvik, Carina Prytz-Wallmann (Sp).
En fjerdedel av de 470 innbyggerne skrev under i protest. Det hjelper ikke: Kommunestyret går videre med planene om å bygge rus- og psykiatriboliger midt i tettstedet Hasvik på Sørøya i Finnmark.
En av de nærmeste naboene er Annika Sjursen. Hun sier folk føler seg utrygge. Derfor tok hun initiativ til en egen underskriftsaksjon.
– Min bekymring er å plassere mennesker med rusproblemer nær en hovedvei der minimum 30 skolebarn passerer to ganger om dagen, sier Sjursen.
Anbefaler møteplasser
Protestene i finnmarkskommunen er langt fra enestående. Mange steder i Norge popper det opp aksjoner mot boliger for vanskeligstilte.
– Det som skjer i Hasvik er en helt vanlig holdning, dessverre, sier daglig leder Jon Storaas i Rusmisbrukernes interesseorganisasjonen.
Ifølge Storaas ender nemlig alltid slike etableringer bedre enn fryktet.
– Jeg har aldri hørt om eksempler hvor det har gått galt. Jeg har heller hørt om dårlige eksempler hvor man lager gettoer som ligger utenfor der folk flest bor. Der kan det skje mye rart, sier han.
Storaas mener derfor at de som protesterer ikke har noe å være redd for.
– Det er mye fordommer. Og jeg kan forstå fordommene, men nettopp derfor er det viktig å skape møteplasser mellom beboerne og folkene som bor rundt. Da forebygger man at det skjer ting som ikke burde skje, sier han.
Å stue bort vanskeligstilte i egne områder, langt borte fra andre folk, advarer han sterkt imot.
– Da forteller man bare at man ikke respekterer disse menneskene. For at de skal få en sjanse til et bedre liv, må de bo blant vanlige folk, oppfordrer Storaas.
Forsket på protestaksjon
I Nordland kan forskere bekrefte at skeptikere skifter mennig etter hvert.
For snart ti år siden var det store protester mot et nytt bofellesskap i et boligområde på Gruben i Mo i Rana. Det planlagte Liengbakken bofelleskap var et botilbud for rusavhengige, men de lokale protestene var sterke.
– Det var et klassisk fenomen, sier forsker Annelin Gustavsen ved Nordlandsforskning.
Hun blar seg tilbake til en forskningsrapport fra 2013.
– Noen var bekymret siden det var mye skolebarn i området. Det lå også en barnehage like ved, og bedrifter, forteller hun.
Få år etter etableringen av bofelleskapet gjorde Gustavsen en rekke intervjuer og skrev en rapport om hvordan det hadde gått. Debatten stilnet, og det viste seg at de fleste bekymringene var ubegrunnet.
– Den samme barnehagen har til og med vært på besøk på Liengbakken, sier hun.
«Ikke i mitt nabolag»-syndrom
En undersøkelse gjort av Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012 viste at cirka 6.000 personer i Norge til enhver tid er bostedsløse. Personer med rusavhengighet og psykiske lidelser er overrepresentert.
Det er kommunene som har hovedandvaret for å hjelpe vanskeligstilte, mens statlige aktører, som Husbanken, skal bidra med å legge til rette for at kommunen kan gi et botilbud.
Forsker Annelin Gustavsen forteller at skepsisen mot bygging av slike boliger har likheter med det kjente NIMBY-syndromet – «not in my back yard», eller «ikke i mitt nabolag». Det mener hun ofte er basert på fordommer. Nettopp derfor er god informasjon og samspill med nabolaget viktig.
– En av årsakene til motstanden mot slike etableringer er at folk frykter de ikke kan påvirke det som skjer i deres eget nabolag. Derfor må det være god informasjon og dialog, sier hun.
Rusmisbrukerne i Mo i Rana fortalte at det var viktig å få seg et trygt sted å bo. Da finner også hjelpeapparatet fram, sier Gustavsen.
– Og der hjelpeapparatet finner fram, der går også rusbruken ned. Derfor kan jeg ikke få sagt nok hvor viktig det er å få på plass boliger.
Advarer mot gettoer
Også i Kristiansand har etableringen av rusboliger vært omstridt. I 2015 ble det advart mot å samle for mange tidligere rusmisbrukere på ett sted, og det kom påstander om getto-lignende-tilstander med narkotikasalg, vold og prostitusjon.
Daglig leder og ansvarlig redaktør Oddmund Harsvik i gatemagasinet Klar er enig i at boliger for vanskeligstilte må bygges i vanlige nabolag.
Derimot mener han slike boliger må spres mest mulig. Hvis ikke blir det vanskeligere for den rusavhengige å bryte ut av miljøet og få hjelp.
– Det skapes et miljø hvor de som ønsker å gå i rusbehandling blir dratt inn igjen av de andre, sier han.
En fast bolig betyr ikke bare et tak over hodet, men også trygget hos den enkelte, sier han.
– Det blir ikke bare en bolig, men også et hjem. Et sted de kan invitere familie uten å frykte at de andre beboerne skal komme for å ødelegge og skremme, sier han.
Kritisk til manglende informasjon
I Hasvik har kommunepolitiker Carina Prytz-Wallmann ingenting imot de nye rus- og psykiatriboligene, men mener de burde vært spredt på flere plasser i tettstedet.
Heller ikke initiativtager til underskriftaksjonen er imot at boligene skal bygges.
– Men boligene skulle heller vært på et mer skjermet område, både av hensyn til innbyggerne i Hasvik og for beboerne som skal bo der, sier Annika Sjursen.
Hasvik-ordfører Eva Husby (Ap) satte underskriftsaksjonen opp som en egen sak i kommunestyret i forrige uke. Men boligene vil hun ikke flytte. Prosessen med å bygge er allerede i gang. Plasseringen forklarer hun med at det er rett ved helsesenteret.
– Alt av fagmiljø innen rus og psykiatri er plassert på helsesenteret. Det vil derfor bli tettere kontakt med de som skal bo i boligene, sier hun.
Vil ikke flytte boligene
De fire boligene i Hasvik er frittstående småhus, og vil ikke være bemannet på noe vis. Hvem som skal bo der er ifølge ordføreren ennå ikke avgjort, men boligene er for personer som allerede bor i kommunen.
– Uansett hvor de hadde blitt plassert, så ville de fått naboer, sier Husby.
Hun viser til at kommunen har ansvar for alle sine innbyggere, også de som sliter med rus og dårlig psykisk helse, og at de skal få bo under verdige forhold. Husby mener det er uaktuelt å bygge slike boliger utenfor tettbygde strøk.
– Vi kan jo ikke bygge gettoer med folk som har problemer, sier hun.
Likevel har hun forståelse for bekymringene fra naboene, men tror situasjonen blir bedre med de nye boligene og nærheten til helsesenteret.
Senterparti-politiker Carina Prytz-Wallmann påpeker at Hasvik er et lite sted, og at uansett hvor boligene hadde blitt plassert, ville de vært nært helsesenteret.
– Det er bare noen hundre meter i forskjell, sier hun.
I tillegg mener hun informasjonen til innbyggerne har vært altfor dårlig.
– Naboene sier det ikke har vært noe informasjon før de fikk et nabovarsel om byggingen. Et folkemøte på forhånd hadde vært en god plass å starte. Da kunne man fått mer informasjon og sagt sin mening, sier hun.
I et svar på bekymringene fra naboene skriver Hasvik kommune at innsigelsene fra naboene synes å være tuftet på bekymringer for ubehag, og ikke at det faktisk settes opp nybygg.
– Samtidig er det slik at man ikke kan velge sine naboer, og at man i stor grad må akseptere at eier av naboeiendommen står fritt i forhold til hvilke mennesker det leies ut til, skriver rådmannen i sin klagebehandling.