Regjeringen vil endre loven og gi trålrederne større frihet, slik at fiskeindustrien blir mer lønnsom. Ordførere i nord mener det er et tilbakeslag i kampen for at fisken skal gi sysselsetting og bosetting i samfunnene langs kysten.
Men professoren ved Norges fiskerihøgskole mener kvoteeierne egentlig hadde vunnet kampen allerede – i mange små skritt.
– Hele systemet er i praksis avviklet. Endringene kan være en justering på papiret av det som har vært virksomt i lang tid, sier Torbjørn Trondsen.
– Så du ser ikke dette som noe dramatisk?
– Det har vært dramatisk lenge, ettersom fisken som det har vært plikt til å levere i Finnmark i økende grad har gått rett til utenlandske markeder.
Stille på børsen
Aksjekursen til selskapet Havfisk ville være den første indikasjonen på hvordan aksjonærene vurderer lovendringen, påpeker Trondsen. Tallene fra Oslo Børs tyder på at miljøet ser på forslaget som en formalitet. Fredag vippet aksjeprisen noen tiøringer opp og ned rundt samme nivået som tidligere i uka.
– Myndighetene innfører sakte, men sikkert en praksis med unntak og lempninger. Etterpå kommer lovendringene som regulerer det. Det har vi sett lenge, sier Trondsen.
Han mener uthulingen startet for alvor da fiskeriminister Svein Ludvigsen (Høyre) i 2003 omdefinerte leveringsplikten til en tilbudsplikt.
Trondsen anklager ikke rederne for lovbrudd.
Trålrederne har hatt allierte i departementet og fått viljen sin, mener professor Torbjørn Trondsen.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix– Det har i stor grad skjedd i allianse med myndighetene hele tida. Det har vært tette nettverk mellom rederiene og departementets folk.
– Røkkes supertrålere ligner mer på hurtigruta enn på fiskebåter, og er ikke bygd for å forsyne fiskeindustrien i Finnmark. Myndighetene har godkjent alt skritt for skritt.
Byttehandel
Trondsen bekrefter Lebesby-ordfører Stine Akselsens utsagn til NRK i morges om at leveringsplikten var del av en byttehandel, der trålerne fikk kvote mot å levere til kystsamfunn.
– Trålkvoten ble opprinnelig tildelt for å sikre industrien i Finnmark, sier Trondsen.
– Er det vi ser i dag resultatet av at rederiene har tenkt strategisk over flere tiår?
– Ja, det ligger i høyeste grad sterke strategiske krefter bakom. Røkke var dyktig til å drive fabrikktråler i Alaska. Han kom hjem for å oppnå det samme i Norge. Å kjøpe opp fiskeindustrien var et ledd i å legitimere kvotene. Nå har han bygd opp supereffektive trålere, mens industrien de skulle forsyne med råstoff går med underskudd. Neste skritt blir sikkert å kvitte seg med ulønnsomme bedrifter, sier Trondsen.
– Det er slik folk blir rike: Å skaffe seg kontroll over naturressurser som tilhører fellesskapet, sier Trondsen.
