På bruket i Båtsfjord møter NRK de som en gang kanskje skal ta over i fiskerinæringa, nemlig elevene fra 7. klasse, som får en omvisning på bruket.
– Er fisketunge det beste dere vet?
– Nei, jeg vil i hvert fall ikke smake det. Det er jo tunge, ler en av elevene.
– Har det vært gøy på omvisninga i dag da?
– Ja, det var fint å slippe skole, sier en elev.
En annen supplerer:
– Det er også interessant å se hvordan det produseres og skjæres.
60 millioner fiskemiddager
Siden hver tredje torskefilet i landet kommer fra Båtsfjord, mener fiskeværet på finnmarkskysten at de nå kan kalles «fiskerihovedstaden i Norge».
Med over 60 millioner fiskemiddager i året står Båtsfjord faktisk for over 30 % av all filetproduksjon i Norge.
Nå vil kommunen og næringa fortelle folk hvor viktig Båtsfjord er for landets største eksportnæring etter oljen.
– Først og fremst handler det om å skape aktivitet og engasjement rundt hvem vi er og hvorfor vi bor her. Det er jo på grunn av fiskerinæringa, sier May-Bente Eriksen.
Hun er en av arrangørene av «Vi i fiskerihovedstaden» som er et arrangement hvor tettstedet feirer egen fiskerinæring i kommunen.
– Det er aktiviteter for barn og unger. Det er for næringsliv og voksne. Det er både faglig og kulturelt. Vi ønsker å trekke folk til Båtsfjord og skape engasjement for dem som bor her fra før, sier hun.
Utfordringer i næringa
Fiskerinæringa i Nord-Norge har de siste årene vært preget av permitteringer, nedleggelser og store kutt.
I fjor kulminerte det med Kystaksjonen som protesterte mot nedleggelser av fiskeindustrien i nord i en større demonstrasjon i Oslo.
Rettigheter ble sentralisert og befolkningen jaget på land, mente demonstrantene.
Dyster rapport
I høst kom det også en rapporter fra Universitetet i Tromsø og Nofima som slo fast at politikerne selv har bidratt til å begrense norsk fiskerinærings konkurransekraft på det globale markedet.
Der var konklusjonen at politikerne måtte lette på reguleringene til fiskerinæringa.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker var da klar på at det skulle bli mindre politisk styring i tiden framover.
En rapport fra Sintef slo også fast at antall ansatte i fiskeriforedlinga må drastisk ned de neste årene. ifølge forskerne så bør tallet reduseres med 50 prosent de neste 10 årene.
Vil snu utviklinga selv
Men i Båtsfjord mener de at bevaringa av fiskerisamfunnet først og fremst handler om å utvikle næring fra innsiden.
Frank Kristiansen er daglig leder ved Båtsfjordbruket. De har i dag cirka 80 ansatte som driver hele året. De mener det først og fremst står på dem selv å møte konkurransen fra utlandet.
– Utfordringen for oss er at det er vanskelig å holde stabil produksjon gjennom hele året. Vi har ekstremt høye lønninger i forhold til våre konkurrenter. På Island har de for eksempel halvparten av våre lønninger. Det vi ser er at det da er lønnsomt å sende fisken vår ut til Kina og Polen, sier han.
Mat til mikrobølgeovnen
Men Kristiansen mener at det ikke ser så mørkt ut, som rapportene slår fast.
– Vi skal ikke produsere det samme som vi gjør i dag. Vi kommer til å produsere mer ferdigvarer. I stedet for ferskvare og fiskeblokker, så kommer vi til å produsere mikromat i større volum, sier han.
Men nye produkter krever også nyere teknologi. Han kan derimot berolige de som er bekymret for at det betyr færre arbeidsplasser.
– Det er en god ting, for da kan vi ta tilbake råstoffet som i dag sendes til Polen og Kina. Det kommer til å bli levert og produsert her i Båtsfjord. Barentshavet er proppfull av torsk, så vi har allerede god tilgang og produksjon, sier han.
Omsetter for 300 millioner kroner
Båtsfjord har også det største anlegget til Norway Seafoods, som vel omsetter for 1,2 milliarder kroner i hele landet.
Selskapet kjøper omtrent 50.000 tonn råstoff fra rundt 600 båter i hele Nord-Norge. På bruket i Båtsfjord omsetter de for rundt 300 millioner kroner.
– Det er fantastisk. Jeg er stolt over arbeidet som legges ned her, og vi planlegger å investere mer her i Båtsfjord dette året, sier produksjonssjef i Norway Seafoods, Per Gunnar Hansen.
Er store i verdenssammenheng
Og nettopp arbeidet som legges ned av innbyggerne er viktig, mener Arnfred Eilertsen, daglig leder på Linken Næringshage i Båtsfjord.
– Mange tror nok vi bare er en fiskeprodusent, men vi er store i verdenssammenheng på produksjon av mat, sier han.
Eilertsen forteller at det er viktig for Båtsfjord å markedsføre seg som fiskerihovedstad for å vise andre hva dem får til.
– Vi har gått hardt ut og sagt vi er fiskerihovedstaden. Vi har stor aktivitet på sjø og land Vi ønsker å kunne fokusere på dette og gjøre oss selv litt stolt, sier han, og tilføyer:
– Men det hadde vært fint om andre også ble oppmerksom på dette.