Velgerne i små fylker kan miste mye av makta

Små fylker som Finnmark og Sogn og Fjordane kan miste mye makt etter regionreformen. Velgerne i de største fylkene kan snu opp ned på partienes lister og få inn sine kandidater ved hjelp av ekstra personstemmer.

Folketog i Alta

Velgere i Finnmark, som her fra et folketog for sykehus i Alta, kan risikere å bli overkjørt av velgerne i Troms når den nye Troms og Finnmark-regionen er et faktum.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Muligheten for å gi en ekstra personstemme til kandidatene betyr at de store fylkene kan dominere framtidas fylkesting, bekrefter forsker Johannes Bergh, som er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

– Hvis 8 prosent av velgerne som stemmer på et parti, gir personstemmer til en person, vil det avgjøre personvalget, sier Bergh.

Store forskjeller

Det er store forskjeller i folketall mellom noen av fylkene som blir plassert i større regioner:

  • Hordaland er nesten fem ganger så stort som Sogn og Fjordane.
  • Troms er over dobbelt så stort som Finnmark.

Den ulikheten åpner for at velgerne i det største fylket i teorien kan overkjøre den lille naboen.

Johannes Bergh

Johannes Bergh

Foto: Kyrre Lien / Institutt for samfunnsforskning

– Erfaringene så langt er at personstemmene har lite å si for sammensetningen av fylkestingene rundt omkring. Men det betyr jo ikke at det også vil være sånn i fremtiden, sier Bergh.

– Hvis det blir en slags kampanje for å stemme for kandidater fra Troms fylke, for eksempel, så kan det bidra til at nivået på personstemmegivningen blir høyt. Da kan det virkelig få store utslag på sammensetningen av fylkestinget, sier Bergh.

Sterk konflikt

I Troms og Finnmark har det vært stor uenighet om regionreformen. Flertallet i Finnmark fylkesting har fortsatt ikke vært villig til å delta i fellesnemnda, som skal forberede sammenslåingen mellom de to fylkene. Et forslag om å saksøke staten for å avlyse hele sammenslåingen skal opp i fylkestinget i desember.

Willy Ørnebakk og Ragnhild Vassvik

Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk i Troms og fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark tilhører begge Arbeiderpartiet, men har ikke blitt enige om fylkessammenslåingen.

Foto: KSENIA NOVIKOVA/NRK

– Sammenslåingen er en sak som engasjerer veldig sterkt. Det er absolutt noe som kan mobilisere. Så kommer det an på hvem som stiller til valg, hva partiene mener om saken og hva de enkelte politikerne mener. Men hvis dette blir en viktig konfliktlinje i valgkampen, tror jeg det ligger et potensial der for at det kan ha en effekt på sammensetningen, sier Bergh.

Sperrefristen på 8 prosent betyr at det er vanskelig for velgerne i det minste fylket å motvirke en eventuell mobilisering hos den dominerende naboen.

Tror ikke på endring

Hans-Jacob Bønå

Hans-Jacob Bønå

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

I Troms og Finnmark er Høyre det første partiet som har satt opp lista til neste års valg. Hans-Jacob Bønå ledet nominasjonskomiteen.

– Det er sannsynlig at noen velgere kommer til å bruke sine mulighet til å gi personstemmer. Men det er ganske mange stemmer som skal til for å endre listeoppsettet. 8 prosent er relativt mange kumuleringer, men det kan jo skje, sier Bønå.

– Folket må ha reelt valg

I Vestland Senterparti er Aleksander Øren Heen nominert på 2. plass – som den første fra nåværende Sogn og Fjordane fylke. Han mener lista har god geografisk balanse og tror ikke velgerne vil snu på den.

– Det skal veldig mye til for at 8 prosent gjør den samme endringen. Men det er noe som blir interessant å se resultatet av etter et valg, sier Heen.

– I så fall må vi vurdere om det har fått så store konsekvenser at Stortinget må vurdere endringer. Man kan tenke seg at man hever 8 prosent-grensa, men jeg vet ikke om det er ønskelig. Det er tross alt folket som skal velge sine representanter, og da må det være et reelt valg, sier Heen.

Valglovutvalget, som står fritt til å se på hele valgordningen, kan få med seg erfaringene fra det neste fylkestingsvalget før de avgir sin innstilling innen 31. desember neste år.

Alexander Øren Heen

– Det er tross alt folket som skal velge sine representanter, og da må det være et reelt valg, sier Aleksander Øren Heen i Senterpartiet

Foto: Truls Sylvarnes