Plutselig kryr det av den utrydningstruede fuglen

De spektakulære vadefuglene holder helst til i våtmarker på fjellet. Men denne forsommeren har masseforekomstene vakt stor oppmerksomhet i Finnmark. Brushanene har inntatt hager, parker og midtrabatter langs veiene.

Brushanen er velkjent blant fuglekikkere – og samtidig så spesiell at den vekker oppsikt blant folk flest: Hodet er overdådig pyntet med store fjær, og de aggressive hanene kjemper hardt om hønenes gunst.

Mer enn på 90-tallet

Framgangen for arten har resultert i en strøm av bilder i sosiale medier. Også forskerne har notert seg comebacket.

– Vi har sett mye mer brushane enn på mange år, og vi har sett spillende brushaner på plasser hvor de ikke bruker å være, sier Ingar Jostein Øien, fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening.

På Valdakmyra i Porsanger var det opp mot 100 brushaner og omkring 70 høner, ifølge Øien. Det er mer enn han registrerte på samme sted tilbake på 90-tallet.

Finnmark er brushanens siste sterke skanse i Norge, etter at bestanden har gått spesielt mye tilbake i sørnorske fjellområder.

Tilbakegangen har vært så sterk at arten ble oppgradert til sterkt truet på rødlista fra 2015. Nettopp derfor er årets invasjon så gledelig.

Årsaken er imidlertid litt usikker:

– Det skyldes i hvert fall ikke god ungeproduksjon i fjor, for det var et dårlig år for alle fugler som har reir på bakken i Finnmark. De fikk nesten ikke fram unger, sier Øien.

Derimot tror han at gode sesonger i 2015 og 2016 viser seg i år, ettersom brushanene bruker to år på i bli kjønnsmodne. Fram til den første hekkingen oppholder de seg gjerne i vinterkvarteret, stort sett i Afrika.

Kan holde seg i nord

Mens bestanden av brushane går ned, regner Øien med at den vil holde seg lenger nordpå.

– Finnmark har jo store områder med våtmarker tilknyttet fjellandskap, og i Finnmark går fjellandskapet helt ned i fjæresteinene, så det er mye tilgjengelige leveområder for brushanene.

Det er bare to fuglearter i hele verden som kommer i ulike genetiske utgaver med forskjellig utseende. Vekselparadismonarken på Madagaskar er den ene, brushanen den andre.

Og vår norske fugl viser størst variasjon:

– Hver enkelt hann har et helt unikt utseende, så det er ingen som ser lik ut. Og så har de et spektakulær leik. Hanene hopper i lufta, fekter med vinger, nebb og føtter og slåss for å få tilgang på hønene. Det er et helt unikt skue, og det foregår i fullstendig stillhet, sier Øien.

Hunnene ser helt annerledes ut, er mye mindre og mangler de store fjærtoppene.