Piloter kan gå ned flere hundretusen kroner i lønn

Et fly koster det samme, drivstoff koster det samme, og billetter koster det samme. Anbudsrundene i luftfarten vinnes og tapes på de ansattes lønninger og vilkår.

Ambulansefly

Lufttransport, som i dag har anbudet på luftambulansen i Norge, har vært ansett i bransjen som å ha en god tariff og gode lønninger. I luftambulansen i dag arbeider pilotene sju dager på, sju dager av, sju dager på og 14 dager av.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

– Vi er kjent med at nivået er høyt i luftambulansetjenesten, så det blir en korrigering der, sier daglig leder i Babcock scandinavian airambulance (BSAA) Marius Hansen til NRK.

En av de store diskusjonene i luftambulansesaken er lønn og vilkårene til dagens ambulanseflyvere. Det har blitt kastet mange påstander fram og tilbake i denne saken, som at flyverne altså tjener for godt.

En annen påstand er at Babcock, som nå tar over, underbetaler pilotene sine.

Onsdag ble det også kjent at Babcock avslutter sitt omstridte samarbeid med Bedriftskompetanse rundt rekruttering av piloter.

Vi skal se nærmere på hva selskapene faktisk betaler pilotene sine, men for å skjønne hva tallene betyr, så må vi også skjønne hvordan lønn henger sammen med anbudsrunder på tjenester som dette.

La oss gå litt dypere ...

Marius Hansen

Daglig leder Marius Hansen i BSAA mener dagens ambulanseflygere tjener for mye.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Stigespill i luftfarten

At piloter må gå ned i lønn når de skifter selskap, er ikke noe unikt for saken om luftambulanse-saken. I luftfarten har man ofte lønnsstige bundet til selskapet man jobber for.

Skifter du for eksempel selskap fra SAS til Widerøe – ja, da mister du all ansiennitet og må starte på nytt i lønnsstigen. Det spiller ingen rolle om du har jobbet fem år eller 20 år tidligere som pilot.

Stigespillet er på mange måter innført som bransjestandard, og skifter du arbeidsgiver faller du ned på lønnsstigen.

Dette er altså ikke vanlig praksis i andre delere av samfunnet, men ifølge NRKs kilder er det et resultat av at fagforeningene som regel har vernet om seg selv i tariff-forhandlingen. Piloter, som følge av disse ordningene, skifter dermed også sjeldent selskap de jobber for.

Hvis du ikke kjenner bakgrunnen for luftambulanse-saken, kan du få en innføring her.

Tre selskap på Kirkenes lufthavn

Et annet moment er selvfølgelig basestrukturen til selskapet du jobber for. I dag har Lufttransport baser i Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Oslo. Da er det selvsagt gunstig for pilotene å være bosatt i disse områdene. Dette spiller også inn når selskapet taper anbudet og piloter som er sultne på ny jobb må reetablere seg i en annen by der anbudsvinneren har base.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Taper anbud på ansattes lønn

Resultatet av en slik ordning ser man tydelig i anbudsrunder.

I luftfarten koster et fly stort sett det samme uavhengig av hvem som bestiller, drivstoff koster det samme, og billetter koster stort sett det samme. Konsekvensene av anbudsrundene er det da de ansatte som må ta.

Selskapet som har hatt anbudet i lang tid må konkurrere på den tariffen de ansatte har forhandlet seg fram til over tid, og i luftfarten kan det være vinn eller forsvinn i anbudsrunder.

Derfor måtte Lufttransport konkurrere på anbudet med den lønnen de i dag tilbyr sine piloter, mens selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance (BSAA) kan velge å ansette de samme pilotene om ett år – til en billigere penge.

Tilbudet fra Babcock er omtrent 47 millioner kroner billigere hvert år, enn tilbudet fra Lufttransport.

NRK

I Widerøe jobber som regel pilotene sju dager på og sju dager av.

Foto: TONE MERETE LILLESVANGSTU / NRK

Spesielle turnuser

Pilotene i Lufttransport jobber i dag i en turnus hvor de er sju dager på, sju dager av, sju dager på og fjorten dager av.

I Widerøe jobber de til sammenligning sju dager på og sju dager av.

Men pilotene i Lufttransport må i motsetning til ruteflypiloter være i beredskap 12 timer av døgnet de er på jobb. I andre selskaper har man kanskje flyvning i flere timer, før man tar inn hviletid. Der er det om å ha mest mulig effektiv flytid, mens mann i luftambulansen jobber i beredskap rundt akutte flyvninger.

I tillegg har ambulansepilotene gode pensjonsordninger, og det i en bransje som allerede har sterke ordninger. Dette var også et av stridsspørsmålene da flyverforeningen hadde forhandlinger med Babcock – at de måtte gå over fra en ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskuddsbasert pensjonsordning.

Erna i Narvik

Erna Solberg var tirsdag på besøk i Narvik for å snakke om flyplassen, men måtte svare på spørsmål om luftambulanse-striden. Hun mener situasjonen ikke er bra.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Hvem tjener egentlig mest?

Men så var det lønningene da. Er lønningene til Lufttransport betydelig større enn i andre deler av bransjen?

I Lufttransport ligger de ganske likt med det de andre selskapene oppgir. De best betalte har 1.1 millioner kroner, mens gjennomsnittet ligger på 970.000 kroner inkludert diverse tillegg. Dette er gjennomsnittet for både kapteiner og styrmenn (kapteiner tjener vanligvis 100-200.000 kroner mer enn styrmenn).

I SAS er gjennomsnittslønna på cirka 1 million kroner, ifølge selskapet selv. SAS oppgir at startlønna er på cirka 600.000 kroner, mens lønnstoppen er på 1,5 millioner kroner. SAS-ansatte sier til NRK at begynnerlønna ligger mer på 450.000 kroner og med en topp på 1,2 millioner kroner.

I Widerøe starter man på cirka 420.000 kroner og kan jobbe seg opp til 1,3 millioner kroner i lønn.

Yngve Carlsen

Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund mener saken om luftambulansen ikke handler om lønn. Likevel er det en kjensgjerning at pilotene kan tape penger på å få seg ny jobb i nytt selskap.

Foto: Norsk Flygerforbund

– «Offentlig sosial dumping»

Fagforeningen Norsk Flygerforbund har tidligere sagt at deres piloter kan måtte gå ned 25 prosent i lønn ved å gå over til det nye selskapet.

– Det er ikke så mange arbeidstakere som ville akseptert noe annet enn real lønnsvekst. Så dette er en nedgang i betingelser som er betydelig. Dette mener jeg er iscenesatt av en uvettig bruk av anbudspraksis, ved at man ikke har virksomhetsoverdragning, sier Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund.

Foreningen mener på sin side at staten driver med «offentlig sosial dumping» i denne saken, ved å la dagens erfarne flyvere bli erstattet med flyvere uten erfaring eller billigere piloter.

Marius Hansen

Babcock sier de kan tilby kapteiner en million kroner og styrmenn 750.000 kroner på det høyeste. Samtidig sier Babcock at de hever lønna for dem som er minst betalt i dagens ambulanseordning.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Mer til lavest betalte

Daglig leder i Babcock (BSAA) Marius Hansen avviser på sin side dette. Han mener at til tross for at ambulanseflyverne i dag tjener for mye, så vil de hos dem fortsatt tjene mer en pilotene som flyr rutefly.

– Vi har tilbudt lønnsbetingelser som er over de andre kommersielle aktørene som SAS og Widerøe, så vi føler vi har et veldig godt lønnsnivå, sier han.

Etter at NRK publiserte artikkelen tok Roger Solheim i kommunikasjonsselskapet Solkom kontakt på vegne av BSAA. Via ham opplyser selskapet at de som er best betalt i luftambulansen i dag må forvente å gå ned noe i lønn, mens dem som har lavest lønn vil få mer lønn.

En styrmann vil tjene minimum 424.822 og maks 1.021.060 kroner i Lufttransport, mens samme person vil tjene minimum 450.000 kroner og maksimalt 750.000 kroner i BSAA.

For en kaptein vil lønna, ifølge Babcock, tjene minimum 567.600 kroner og maks 1.171470 i Lufttransport, mens samme kaptein vil tjene minimum 600.000 kroner og maks en million hos Babcock.

– Babcock er Nordens største luftambulanseselskap, med de stordriftsfordeler det innebærer. BSAA har for eksempel større muskler i forhandlinger med flyfabrikker og andre leverandører, og oppnår dermed bedre pris, skriver kommunikasjonsselskapet.

BSAA mener også at deres administrasjon er mindre og fordeler kostnadene på flere land.

– Alt i alt innebærer dette at staten sparer penger uten at kvaliteten forringes. Det betyr at mange helsekroner da heller kan brukes på andre helsetiltak, skriver anbudsvinneren gjennom sitt kommunikasjonsbyrå.

Flere mener at denne saken viser problemene med denne type anbud. Og det er også derfor AMK-operatører som Charles Aune-Lundberg advarer mot anbud på beredskapstjenester som luftambulansen.

– Det er galskap at man skal ha en organisasjon i helsetjenesten, der man har som formål å bytte ut dette erfarne personellet, sier han.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier det ikke er aktuelt å gå bort fra dagens ordning.

Bent Høie på UNN

Helseminister Bent Høie på møte med UNN etter at ambulansesaken tok av.

Foto: Øystein Antonsen / NRK