Kurt Wikan sukker tungt – i den grad det er mulig å få fram sammenhengende sukk mellom de brutale støtene fra underlaget – mens han i moderat fart styrer sin digre amerikaner oppover Pasvikdalen.
– Det går hardt ut over materiellet her, sier han hoderystende.
– Bilverkstedene sier at dette er bil som har gått i Pasvik. Det ser de på understell og forstilling.
Med øks og slegge
Det er vår, vegen er bar, og telehivene har begynt å gjøre sitt. Kurt Wikan bor på Svanvik i Pasvik og er yrkessjåfør. Han er også fylkespolitiker for Senterpartiet. Og en gang imellom får han anledning til å snakke for sin syke mor i fylkestinget.
– Men vi har jo ikke noen Sareptas krukke som vi kan hente penger fra. Så det er vel bevilgningene som er for små til fylkesveger.
Pasvikvegen ble bygd i trettiåra, med hakke og spade. Så ble det etter hvert lagt asfalt, oppå grusvegen, uten noe særlig ekstra grunnarbeid. Enkelte ganger syns Wikan det er greit å ha med øks i bilen. For det hender at gamle trestubber og store steiner bryter seg opp gjennom asfalten. Det er naturens gang.
Blindtarmen
Den norsk-russiske grensa går bare noen hundre meter til venstre for oss, langs Pasvikelva. Grensa mot Finland går et par mil inne i skogene på vestsida. Fylkesvegen gjennom Pasvikdalen er en blindveg, eller blindtarm, som de ondsinnede velger å kalle den. Det er nok noe av årsaken til at vegstrekninga aldri har stått øverst på de vegansvarliges dagsorden.
Geir Ove Bakken (A) er leder av hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel i Finnmark fylkeskommune. Han er også en mann som ofte koster på seg langtrukne sukk:
– Vi har så vanvittig store utfordringer på fylkesvegene i Finnmark. Et etterslep på to milliarder kroner. Og Pasvik er ikke den viktigste transportåra i Finnmark, slår Bakken fast.
Det skal bli bedre
Men nå blir det trolig litt bedre. De neste to åra skal Finnmark investere 35 millioner kroner i fylkesvegen. Utbedringsarbeidet skal etter planen begynne til sommeren, på strekninga Hesseng – Svanvik, de tre første mila.
Det bor mange pendlere til Bjørnevatn, Sandnes, Hesseng og Kirkenes langs pasvikvegen. Det er jord- og skogbruk i dalen. Turister med bobiler og campingvogner. Og mange ledige hus til salgs.
– Unge folk vil ikke etablere seg i Pasvikdalen fordi de må pendle etter så dårlig veg. Og jeg vet jo også at enkelte leverandører kvier seg og nekter å kjøre ut varer her, særlig på vårløsninga fordi det tar sånn på materiellet, sier Wikan.
Fargerike historier
Pasvikvegen har bokstavelig talt et frynsete rykte. Som historien med at melkebilen kommer til meieriet med ferdig skumma fløte når den har kjørt noen mil gjennom Pasvik-skogene. Og at vegen er så dårlig av militærstrategiske hensyn. Det tror ikke Kurt Wikan noe på.
– Hadde det kommet noen fra østsida, så har de vel utstyr som hadde gått bra etter denne vegen.
Sier han med et syrlig flir mens han speider etter flere lumske trestubber i asfalten.