På denne båten tjener alle over én million kroner

450 tonn frossen torsk skal på lager i løpet av få timer. Så er det ut på feltet igjen for mannskapet på tråleren «Hermes». Slikt blir det penger av.

Jan Roger Lerbukt

Jan Roger Lerbukt er daglig leder i Loppa-rederiet Hermes.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Den 55 meter lange frysetråleren «Hermes» ligger ved kai i et av landets største fiskevær. Om lag 300 båter gjør akkurat det samme i løpet av et år.

Men her sløyes ingen fisk og det skjæres ikke filet. For fryseterminalen i Tromsø er bare et lager for ferdig pakka og frossen fisk.

Om noen dager kommer lastebåter og frakter den blokkfrosne fisken til store fabrikker i utlandet.

Lossing av frossen torsk

Frossen torsk direkte fra Barentshavet losses i Tromsø. Om få dager er fisken på fabrikk i Litauen.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Vi er effektive

På brua på tråleren følger Loppa-rederiets daglige leder Jan Roger Lerbukt med.

– Denne båten er et godt eksempel på et effektivt og lønnsomt fiske, forteller han.

Og det er ingen overdrivelse. Båten har to skift, hver på 18 mann. Og ingen om bord tjener under en million i året. De ansatte jobber turnus med fem uker på, og fem uker av.

– Jeg er glad for at vi kan tilby en arbeidsplass med så gode betingelser, sier Lerbukt.

Selv om båten er registrert i Loppa i Vest-Finnmark så er mannskapet bosatt langs hele kysten, Færøyene og Sverige også.

Levering i Tromsø er ifølge rederen helt naturlig.

– Det er et naturlig logistikk-knutepunkt og praktisk for mannskapsbytte, etterfylling av forsyninger og eventuelle reparasjoner. Alt på en plass, forteller han.

Lars Valdermo er leder på fryseterminalen.

– Denne måten å handtere fisk på har utviklet seg de siste 20 årene, forteller han.

Lars Valdermo

Lars Valdermo leder den 20 år gamle fryseterminalen som har gjort Tromsø til en av landets største fiskerihavner.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– På grunn av oss fiskerne tjener så godt

Men hvor havner fisken? Sjømatrådets oversikt viser at nesten 45 prosent av all norsk torsk går frosset ut av landet. Det kommer i tillegg til at en fjerdedel eksporteres fersk. Bare sløyd og nedkjølt.

De over 100 filetfabrikkene langs kysten er for lengst en saga blott.

Men i Klaipeda i Litauen leder Reidar Inselseth det danske konsernet Espersens filetfabrikk. Nesten 400 ansatte jobber på to skift med å filetere norsk torsk.

Litauiske fiskeriarbeidere

Dagens filetjenter jobber ikke på et anlegg langs kysten i Norge. Det er fabrikker som denne i Litauen som har overtatt.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Også fisken fra «Hermes».

– Det er ikke lenger mulig å drive en slik fabrikk lønnsomt i Norge. Men fordi vi kan drive her, så kan fiskerne få så godt betalt som de gjør, forklarer Inselseth.

Fabrikken er en av flere tilsvarende i Øst-Europa og Kina. Alle har de det til felles at fisken fra Barentshavet er viktig råstoff.

Reidar Inselseth

Reidar Inselseth leder Espersens filetfabrikk i Litauen, med nesten 400 ansatte som bearbeider norsk torsk.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Naturlig utvikling

Nofima-forsker Edgar Henriksen forklarer at dagens fiskeri er en internasjonal næring som må være konkurransedyktig

Det er den utviklinga som har ført til at antall fiskere og fiskeindustriarbeidere er redusert med to tredjedeler de siste 30 årene, og som har skapt utfordringer i små kystsamfunn.

– Fiskeriene har bare tilpassa seg og blitt både effektiv og konkurransedyktig. Problemet på de små plassene er at man ikke har klart å skape alternative arbeidsplasser, forklarer han.

Nofima-forskere

Edgar Henriksen (t.h.) og Audun Iversen har skrevet boka Fisken og folket, som beskriver utviklingen i fiskerinæringa.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK