NRK Meny
Normal

Ordfører: – Jeg har ikke noe behov for å vite hva de driver med

Ordførerne tettest på Russland synes det er uproblematisk at det drives etterretning i deres kommuner.

Globus 2-radaren i Vardø

Globus 2 har vært kritisert for å være en del av det omstridte amerikanske rakettskjoldet – noe som gjentatte ganger har vært avvist av norske forsvarsministre.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Jeg har ikke noe behov for å vite hva de jobber med, sier ordfører i Vadsø, Hans-Jacob Bønå (H).

Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå

Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå.

Foto: Trine Vidunsdatter / NRK

I kommunen hans står Forsvarets forsøksstasjon, den såkalte «kaninstasjonen». Kallenavnet har flere forklaringer. En er at det kommer fra uttrykket «forsøkskanin», en annen at det skyldes de mange antennene som omkranser bygget.

Bønå sier at han ikke aner hva de gjør der inne, eller hvor mange som jobber på det som sies å være den største arbeidsplassen i kommunen.

– Dette er organisert virksomhet som har et oppdrag som de ivaretar, sier ordføreren.

Skarp kritikk mot konferanse

Vadsø er en av flere kommuner i Finnmark i Nord-Norge der det foregår etterretningsarbeid. Og det er dette som er temaet under konferansen «Militær etterretning som en demokratisk blindsone» som åpnet i byen i dag.

Arrangørene av konferansen mener det er nødvendig med en offentlig samtale rundt etterretningsvirksomheten som drives i nord, men møter kritikk blant annet fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og etterretningssjef Morten Haga Lunde.

Bønå og flere av de andre ordførerne i kommuner der det foregår etterretningsarbeid ser ikke E-tjenestens virksomhet som et stort problem.

Les også: Stortingspolitiker hardt ut mot spion-konferanse: – Naiv og konspiratorisk

Vardø radarstasjon

Radarstasjonen i Vardø.

Foto: Atle Markeng / NRK

Alle ser på alle

Bønå får støtte fra sin kollega i øst, ordfører i Vardø kommune Robert Jensen. I Vardø befinner etterretningstjenestens radar, Globus II, seg.

Robert Jensen

Robert Jensen, ordfører i Vard.

Foto: NRK

– Du må spørre Etterretningstjenesten hva de gjør der, for den type informasjon har jeg respekt for at de kan holde for seg selv, sier Jensen.

Han sier han ikke har noen innvendinger mot virksomheten der.

– Det finnes etterretning i Norge, og det finnes i Russland. De se på oss, og vi ser på dem. Ingen i verden vil vel være uten etterretning. Jeg ser ikke på etterretning som et problem, men som et samfunnsmessig gode, sier han.

Nye Marjata

Den nye Marjata er etterretningstjenestens fartøy i Barentshavet.

Foto: Tore Stensvold/Teknisk Ukeblad

– Har ikke akutt behov for informasjon

Også ordfører i Sør-Varanger kommune støtter sine kollegaer i Finnmark. Ordfører Rune Rafaelsen sier det er naturlig for dem, som nabokommune til Russland, at de har både militært og sivil etterretning i kommunen.

Rune Rafaelsen

Ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen.

Foto: Ida Karine Gullvik / NRK

– Og vi er hjemstedskommune for etterretningsskipet Marjata, så dette er helt naturlig for oss, sier han.

Han sier han forutsetter at Stortinget følger med på hva etterretningstjenesten gjør, og har tiltro til at kommunen blir informert når det er nødvendig.

– Jeg har ikke noe akutt behov for informasjon. Jeg skjønner betydningen. Det å ha en komplisert nabo gjør at vi må ha trygghet i Norge, og da må vi også ha en etterretning som gjør en god jobb, sier han.