– Vi frykter at størstedelen av veksten i oppdrettsnæringa blir dekt opp av disse utviklingskonsesjoner som i praksis er gratiskonsesjoner, sier Ole Laurits Haugen som er leder i Nettverk for kyst- og fjordkommuner.
I fjor ble det søkt om 300 utviklingstillatelser, som er tillatelser staten tildeler til de som ønsker å utvikle teknologi som kan bidra til å bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i akvakulturnæringa.
Dekker 30 prosent av økningen
Haugen frykter at det store antall slike tillatelser, som er gratis skal utkonkurrere ordinære tillatelser der oppdrettere må betale avgift til Havbruksfondet. Det er fra dette fondet vertskommunene får inntekter.
Ole Laurits Haugen forklarer at det store antallet slike tillatelser tilsvarer 30 prosent av kapasiteten til dagens oppdrettsnæring.
– Kommunene er lovd sin andel av inntektene når havbruksnæringa øker, men dersom det meste av veksten skjer gjennom disse tillatelsene sitter kommunene igjen uten noe som helst, sier han.
Haugen mener verdien av disse konsesjonene er svært høy og antyder at hver og en kan ha en verdi på over 100 millioner kroner.
- LES OGSÅ:
– Får igjen på sikt
Statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Fiskeridepartementet sier kommunene ikke har noen grunn til å klage.
Statssekretær for fiskeriministeren, Roy Angelvik (Frp)
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet– Dette er en ordning som gjør oppdrettsnæringa i stand til å løse utfordringer med både fiskehelse og arealbruk. Det vil derfor også komme kommunene til gode på sikt, sier Angelvik.
Han forklarer at disse tillatelsene er Statens bidrag til å finne løsninger på store utfordringer i næringa.
– Vi tar utfordringene i næringa på alvor og vil bidra til at selskapene får rimelige konsesjoner slik at vi på sikt kan få vekst. Dermed kommer det også vertskommunene til gode etter hvert, sier han.
Angelvik skjønner at ordførere i oppdrettskommuner er skuffet, men ber om tålmodighet.
– Gode løsninger på næringas utfordringer vil også komme kommunene til gode på sikt, sier han.
