– Det er krevende å sitte i en sentral hvor det skal være åtte operatører med veldig få hendelser. Folk kommer til å skvette hver gang telefonen ringer, sier tidligere Tromsø-ordfører Herman kristoffersen.
Den tidligere ordføreren har skrevet en kronikk hvor han kritiserer politimester Ellen Katrine Hættas ønske om en egen 110-sentral.
– Det er finnmarks befolkning som vil bli straffet for dette, sier Kristoffersen.
En felles sentral for hele Nord-Norge
Kristoffersen mener det beste for innbyggerne i Nord-Norge hadde vært én felles sentral.
– Da hadde det vært så mange hendelser at operatørene ble dyktig på det.
Han mener befolkningsgrunnlaget i Finnmark er for dårlig til å kreve egen 110-sentral.
– Det er langt under det DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) anbefaler. De anbefaler 400.000 innbyggere for en operativ sentral, sier Kristoffersen.
Leder i Øst-Finnmark regionråd, Robert Jensen, er sterkt uenig med Kristoffersen. Han henviser til at heller ikke Tromsø oppfyller anbefalingene fra DSB for egen sentral.
– I Finnmark skal politietaten og helse være i Kirkenes, da er det helt naturlig at de også samordner med brann og redning, sier Jensen.
Kristoffersen mener det ikke spiller noen rolle hvor sentralen ligger. Han mener det beste uansett hadde vært én felles sentral.
– Tromsø, Bodø, Kirkenes, det er uvesentlig for meg. Det viktigste må være at de operatørene som sitter på en sentral er dyktiggjort, og har hendelser nok til at de kan håndtere kompliserte situasjoner, sier Kristoffersen.
– Samisk språk vil ikke bli tatt hensyn til
– Det som er viktig for Finnmark er at jo lengre avstand som finnes, jo mindre lokalkunnskap blir det. I tillegg har vi det samiske i Finnmark, med språk og kultur som man skal ta hensyn til, sier Jensen.
Han mener det ikke vil bli tatt hensyn til i en større sentral lenger sør.
– Alle offentlige instanser i Finnmark vil ha etaten i Kirkenes. Det gir best lokal kompetanse, sier Jensen.
Kristoffersen sier at alle sentraler i Nord-Norge må ha den samiske kompetansen. Han sier også at det er umulig for noen å ha lokalkompetanse over et fylke.
– De fleste kjenner bare hver stein i sin egen hjembygd, sier Kristoffersen.