Ofrer urørt natur og reinbeiter for å sikre trygg strøm

Sju år tok det å få planene på plass. Reindrifta og naturverninteressene har protestert, men regjeringa sier ja til en ny kraftlinje fra Troms til Finnmark.

Rødflangre

TRUET: Rødflangre er blant orkideene som vokser der den nye kraftlinja skal etableres.

Foto: Björn S... /creative commons/Flickr

Onsdag sa regjeringa ja til 300 kilometer med ny kraftlinje fra Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark. Da var det på høy tid, ifølge kraftselskaper, lokalpolitikere og de beredskapsansvarlige i fylkene.

For strømmen til folk i Finnmark og Nord-Troms har bokstavelig talt hengt i en tynn tråd i årevis.

Protester i kø

Statnett har ansvaret for at systemet fungerer, og tok fatt på papirarbeidet med den nye kraftlinja i 2008. Til å begynne med var protestene mer synlige enn gledesutbruddene.

Mastene som skal bære linjer for 420 kilovolt blir kalt «monstermaster» på Vestlandet. I nord har begrepsbruken vært mer nøytral, men protestene har likevel vært sterke.

– Nye kraftlinjer var den største trusselen mot reinbeiteområdene, mente Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Tamrein

Et 30-tall reinbeitedistrikter har bedt om advokathjelp i kampen mot den nye kraftlinja.

Foto: Knut-Sverre Horn

Miljøbevegelsen og lokale naturvenner var bekymret for at urørt natur – både ukjente naturperler og vernede områder – ville blitt ødelagt. Rovfugler, ugler og orkideer var blant artene som risikerte å måtte vike plassen.

Lista over instanser som klaget formelt og gjerne ville flytte traseen inneholdt et 30-tall reinbeitedistrikter, tre miljøorganisasjoner, Fylkesmannen i Troms, Sametinget og en rekke grunneiere.

Men klagerne var ikke nødvendigvis enige: Det som var bra for sjeldne dyr og planter, var ikke nødvendigvis bra for reindrifta eller andre interesser.

Strømbrudd i kulda

Ingen gidder å lese nyhetssaker med «forsyningssikkerhet» i overskriften, men alvoret gikk opp for folk i nord i februar 2011:

En kraftledning røyk sør for Bjerkvik. 93.000 personer i i Narvik, Harstad, Lofoten og Vesterålen ble strømløse i vinterkulda.

Strømforsyninga til videre nordover sto også i akutt fare, og innbyggerne i Troms og Finnmark ble varslet om at strømmen kunne bli koblet ut på kort varsel.

– Verre enn vi trodde

I mai samme år kom Statnetts analyse av nettet. Det var enda dårligere enn antatt, mente etaten. Linjenettet gjorde det ikke mulig å skaffe kraft til petroleumsvirksomhet eller gruvedrift.

Og selv om det ikke skulle komme mer industri eller mer forbruk, måtte nettet forsterkes for å tåle ekstremvær.

Samtidig hadde Statnett regnet på kravet fra miljøbevegelsen og reindrifta om å skjule den nye kabelen under sjøen der det var mulig.

Fasit: Altfor dyrt.

Sjøkabel på deler av strekningen ville koste 27 milliarder, mens linjer på land ville koste 3,2 milliarder.

Tre år i regjeringa

Norges vassdrags- og energidirektorat var ferdig med saken og ga konsesjon i mai 2012.

Styret i Statnett var åpenbart nokså trygge på et ja, for de satte av penger allerede i september i fjor.

I mellomtiden kom det flere strømbrudd. Da store deler av Nord-Norge ble mørklagt i januar i år, kom kritikken mot at regjeringa somlet med å sluttføre saken.

Ette tre år ble resultatet omtrent slik NVE la opp til.

Regjeringa har gjort noen endringer av traseen som NVE godkjente, men fortsatt skal kraftlinja gå gjennom Lullefjellet naturreservat i Storfjord.

Tromsø strømbrudd

Mørkt i Tromsø: Strømbruddet i januar 2015 minnet om at en ny kraftlinje måtte på plass.

Foto: Bertinussen, Rune Stoltz / NTB scanpix