Oberst i Finnmark: Russerne vil skjønne behovet for at vi ruster opp

Forsvarssjefen ønsker 1000 soldater i Finnmark. Det kommer ikke til å provosere Russland, tror sjefen for landforsvaret i Finnmark.

Soldater på Porsangmoen

Januar 2019: De første soldatene og stormpanservognene var på plass på Porsangmoen. Her skal en helt ny kavaleribataljon etableres. Og får forsvarssjefen det som han vil, kan det bli enda flere soldater i landets nordligste garnison.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– At vi tar vare på vårt eget land og vårt eget territorium tror jeg russerne både forstår og aksepterer. Jeg tror ikke de vil bli provosert.

Det sier oberst og sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Erik Berntsen.

Han forklarer at et sterkere nasjonalt forsvar vil medføre at Norge blir mindre avhengig av allierte styrker.

Og det er nettopp nærværet av allierte styrker i nord russerne har vært kritisk til.

Sjef Finnmark landforsvar, Jørn Erik Berntsen

Oberst Jørn Erik Berntsen er sjef for Finnmark Landforsvar, og har base på garnisonen i Porsanger. Der er etableringen av en ny kavaleribataljon godt i gang.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Fire alternativer

Utspillet kommer i forbindelse med at forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen tirsdag leverte sitt råd om hvordan han mener at Forsvaret må se ut i framtida.

Dagens forsvar er et forsvar for fredstid og er verken egnet til å forsvare fedrelandet eller bidra i Natos operasjoner, mente han. Derfor la han fram fire alternativer for en oppbygging av Forsvaret.

Blant annet foreslås flere bataljoner i Brigade Nord.

– Forslaget vil helt klart bety en oppbygging som også vil merkes i Finnmark. Dagens plan betyr 7–800 soldater og befal på Porsangmoen. Blir det slik forsvarssjefen anbefaler, vil vi kanskje havne på rundt 1000, sier oberst Jørn Erik Berntsen.

Forsvarssjefen legger frem sitt fagmilitære råd 8. oktober 2019

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ga tirsdag sine råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Russerne vil forstå

Obersten har ansvar for gjenoppbygging av en militær styrke i landets nordligste fylke. Han frykter ikke at en ytterligere oppbygging skal provosere russerne.

Det til tross for at oppbyggingen foregår i Russlands nabolag.

– Vi vil alltid være en del av en allianse og ha behov for støtte, men nå gjør vi oss mindre avhengig av Nato. Da kan vi klare oss selv over et lengre tidsrom, sier Berntsen.

Samtidig foregår en kraftig oppbygging av det russiske forsvaret like inntil grensen til Norge. Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen tolker det som tegn på at russerne mener sjansen for krise er større en før.

Samme begrunnelse for et sterkere norsk forsvar ga Håkon Bruun-Hansen da han tirsdag rådet politikerne til å vedta en solid norsk opprusting.

US Marines i Finnmark

US Marines på besøk på Porsangmoen under militærøvelsen Joint Viking i 2017.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Ikke bekymra

Ordfører Rune Rafaelsen i grensekommunen Sør-Varanger er heller ikke bekymra for mer militært nærvær i nordøst.

Han er opptatt av å ha et godt forhold til naboen.

– Vi har et folk-til-folk samarbeid som bidrar til den viktigste beredskapen man kan ha, nemlig et godt forhold til naboen. Og da trenger man ikke frykte verken det ene eller det andre, sier han.

Rafaelsen peker og på at det ikke er noe som tyder på at Russland har invasjonsplaner for Norge.

– Men det betyr ikke at Norge ikke skal ha et sterkt forsvar. Vi skal være en tydelig og troverdig nabo, sier han.

Rådet fra forsvarssjefen skal nå behandles politisk. En ny langtidsplan skal vedtas av Stortinget til våren.