Nye russiske atomubåter med større rekkevidde enn noensinne: – Krevende å følge langs norskekysten

Alarm i Nato om økt russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren. Norske havområder har fått økt militær betydning.

RUSSIA-SUBMARINE/RETURN File photo of the Yuri Dolgoruky nuclear submarine near Severodvinsk

FRYKTET AV USA: Den nye russiske atomubåten Yuri Dolgoruky med de nyutviklede interkontinentale atomrakettene Bulava har hjemmehavn nær grensa til Norge.

Foto: POOL / Reuters

Økning av russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren skaper stor bekymring hos forsvarsalliansen sentralt og hos medlemslandene.

Det går det fram av en ny amerikansk forskningsrapport som Institutt for forsvarsstudier har støttet.

Nato har i dag færre skip og fly til å følge og angripe russiske ubåter, enn det man hadde under den kalde krigen.

Koordineringen er også for dårlig, heter det i rapporten.

Marita Hundershagen

Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Marita Hundershagen sier det også er viktig for Nato og nære allierte at Norge bygger opp sin evne til å drive antiubåtkrigføring.

Foto: Vetle Hallas, Mats Grimsæth / Forsvaret

Forsvarsdepartementet er også bekymret. De strategiske ubåtene med interkontinentale nyutviklete atomraketter er i drift.

Det samme er de svært stillegående angrepsubåtene med langtrekkende og presisjonsstyrte kryssermissiler.

– Dette er svært moderne ubåter som er krevende å detektere. Våre havområder får økt militær betydning, sier seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.

– Denne utviklingen gir en helt annen rekkevidde for russisk sjømakt enn noen gang tidligere, sier hun.

Bastionforsvaret

Russland er nå i økende grad i stand til å nekte nasjonale og allierte sjø og luftoperasjoner i Nord-Atlanteren og nærliggende områder, blant annet forsyningslinjer mellom USA og Europa, ifølge Forsvarsdepartementet.

Foto: Illustrasjon: regjeringen.no

Norge investerer 10 milliarder kroner

Russland vil møte et amerikansk atomangrep med samme mynt. Russland planlegger derfor å kunne ta militær kontroll over hele Nord-Atlanteren for å hindre at USA ødelegger Russlands interkontintale atomraketter.

Den russiske Nordflåten har i dag 23 angrepsubåter for å holde fartøy fra Norge og andre Nato-land unna området.

At Norge opprettholder evnen til maritim overvåking og anti-ubåtoperasjoner er viktig også for Nato og for våre nære allierte, sier Hundershagen i Forsvarsdepartementet.

Norge i samarbeid med USA kjøper nå fem Poseidon P-8-fly for bedre å kunne følge og angripe russiske ubåter. De skal være operative om syv år. De vil koste norske skattebetalere vel 10 milliarder kroner i innkjøp.

– Norge har på grunn av vår strategiske beliggenhet, historisk sett prioritert denne kapasiteten høyt. Den videreføres med anskaffelsen av Poseidon-flyene, sier Hundershagen.

U.S. Navy Boeing P-8A Poseidon maritime patrol aircraft.

USA, Storbritannia og Norge har inngått et samarbeid om å overvåke Nord-Atlanteren med flytypen Poseidon P-8. (Illustrasjon regjeringen.no)

Foto: Darrin Zammit Lupi / Reuters

Høyt prioritert i Nato

USA skal i tillegg utplassere åtte Poseidon P-8 i Europa, og vil gjenoppta flyvninger ut fra Reykjavík for samme formål. Storbritannia går til innkjøp av åtte lignende fly. Dessuten går både Storbritannia og Canada til innkjøp av nye fregatter.

– Ubåtene kan bety en betydelig utfordring til Natos frihet til å operere på havet. Gjenoppbyggingen av antiubåt-kapasiteten er en av Natos topprioriteringer, sier en tjenestemann i Nato, som ikke ønsker å bli navngitt.

Professor Rolf Tamnes ved Institutt ved forsvarsstudier skriver i den nye boka «Nato and the North Alliance», at flere av Russlands ubåtoperasjoner den senere tid har forsterket Natos bekymringer.

Tamnes viser til det han kaller «konfronterende» operasjoner; observasjoner av russiske angrepsubåter på østkysten av USA og utenfor i Skottland, hjemmehavn for britiske atomubåter.