– Vi må ha en bedre situasjonsforståelse, øve og trene riktig og ha de riktige våpensystemene, sier oberst John Andreas Olsen.
Han er den norske militærattacheen ved den norske ambassaden i London, og har samarbeidet med admiral Mark Ferguson i den amerikanske marinen og viseadmiral Peter Derek Hudson i den britiske marinen, samt professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier.
Sammen har de nylig utgitt boka «Nato and the North Atlantic: Revitalising Collective Defense» om Nato i våre sjøområder.
– Vi må gjøre mer på alle områder for å sikre at vi er godt nok forberedt hvis det skulle bli en krigssituasjon, sier Olsen.
FOREDRAG: Forsvarsattaché ved den norske ambassaden i London, oberst John Andreas Olsen, lanserte på vegne av flere internasjonale eksperter flere forslag for å bedre NATO-samarbeidet i norske havområder i et foredrag i Oslo Militære Samfund denne uka.
Foto: OMS– Innstilt på å vente
Også forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, mener det er store svakheter.
Han sier Norge må forvente å vente på alliert hjelp hvis Norge skulle trenge det.
– Dette er kjempealvorlig. I en langvarig konflikt vil Nato og den vestlige styrken bli stor. Men på kort sikt risikerer vi å få store tilbakeslag. Russerne holder mye høyere beredskap enn det Nato-landene klarer, sier Ulriksen.
ENIG: Også forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener det er store svakheter med eventuelt NATO-støtte.
Foto: NupiSpent situasjon
Russland har de siste årene fornyet og modernisert våpen og våpensystem på Kola- halvøya og andre nordlige områder.
Nato mener Russland i en alvorlig internasjonal konfliktsituasjon vil kunne ta kontroll over Svalbard, Bjørnøya, Finnmark og Troms og det meste av havområdene utenfor Norge for å forsvare sine ubåter med interkontinentale atomvåpen.
– For å forsvare sine strategiske ubåter må de ha sjøkontroll. Dette gjør at Nord-Atlanteren og Norskehavet igjen har fått økt betydning i det geostrategiske bildet, sier militærattaché og oberst John Andreas Olsen.
– Når vi ser at Russland igjen bygger opp dette såkalte Bastion-forsvaret, som var aktivt under den kalde krigen, har Nato og Norge en kapasitet til å møte det?
– Det er vanskelig å sette to streker under en slik hypotese. Det har med hvordan en slik spent situasjon vil utvikle seg, sier Olsen.
De to skraverte områdene er områder vestlige eksperter mener Russland vil kunne ta kontroll over ved en spent internasjonal situasjon for å beskytte egne ubåter med interkontinentale atomvåpen.
Foto: RUSI– Bedre kommandostyring
Ekspertene som har skrevet den nye boka, lister opp seks områder som Nato må bli bedre på.
John Andreas Olsen og de andre forfatterne mener bedre kommandostyring er viktigst.
– Vi foreslår at vi ikke nødvendigvis skal gå tilbake til SACLANT-løsningen som vi hadde under den kalde krigen. Men vi må forsterke infrastrukturen vi allerede har, spesielt den maritime kommandoen og opprette direkte kobling til amerikanerne.
– Er kommandostrukturen for dårlig i dag?
– Forfatterne mener vi må gjøre en justering for å være kapabel for å kunne håndtere nye utfordringer i nord, sier han.
Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet. Kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes skriver i en e-post at departementet eventuelt følger opp når saken er publisert.
