NSR vil rive statsgrensene i Sápmi

Norske Samers Riksforbund vil samle det samiske folket i et felles sameting for Norge, Sverige og Finland.

Beaska Niillas

NSR-leder Beaska Niillas vil ha et felles sameting for hele det samiske folk i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Vi er ett folk i fire stater, men vi er ikke organisert på den beste måten. Et felles sameting ville samlet det samiske folk og styrket den samiske røsten. Det arbeidet må prioriteres, sa NSR-leder Beaska Niillas til sitt eget landsmøte denne helga.

Norske Samers Riksforbund (NSR) er samlet til sitt 44. landsmøte i Alta, blant annet for å forberede seg til neste års sametingsvalg.

En av sakene er hvordan man skal få til et felles Sápmi, hvor følgende spørsmål innledet til debatt: Hvordan rive statsgrensene i Sápmi?

– Et eksempel på hvor sterkere man kan bli når man jobber som ett folk, er Tanaoverenskomsten, sa Niilas, med henvisning til at Sametinget nylig gikk ut mot den nylig underskrevne lakseavtalen mellom Norge og Finland om forvaltningen av Tanavassdraget.

– Saken har ikke funnet sin løsning, men samarbeidet har styrket saken og det er håp om å få rettet opp avtalen, sa han.

Felles valgdag

Det samiske folk er spredt utover Norge, Finland, Sverige og Russland. Alle land har egne sameting, med unntak av Russland. NSR-lederen tror et første steg mot et felles sameting kan være å innføre felles valgdag for Norge, Finland og Sverige, og at valgdagen forbeholdes kun til sametingene - og ikke sammen med stortingsvalget.

– Det er urettferdig når vi må kjempe om oppmerksomheten mot de store partiene. Vi må få koordinert slik at vi velger sammen. Da får vi samkjørt vår politikk, og ikke delt oss i tre bak landegrensene slik det er i dag, sier Niilas.

Norske Samers Riksforbund

Norske Samers Riksforbund er samlet til sitt 44. landsmøte i Alta.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo støtter en felles samisk valgdag.

– Det ville løftet den samiske debatten og vi ville greid å synliggjøre samepolitikken.

Men å få statene med på samisk selvbestemmelse er den største utfordringen, utpeker hun. Keskitalo viste til forhandlingene om en nordisk samekonvensjon.

– Det er ikke lett å få statene med på selvbestemmelse for samene. De forstår at hvis de går med på det, så vil det ha noen konsekvenser, sa hun til landsmøtet.

Mulighet til neste år

Runar Myrnes Balto, som er politisk rådgiver for sametingsrådet, foreslo å ta opp saken til neste år, når 100-årsjubileet for samisk demokrati i Norge skal markeres i Trondheim med inviterte samer fra hele Sápmi.

– Det har kommet reaksjoner på at det ikke er mulig med et felles sameting. Selvfølgelig er det mulig. Vi får en historisk mulighet til neste år. Der kan vi gjøre vedtak om å jobbe for det. Men det blir ikke lett. Alle landene vil ha motforestillinger, og alle partiene på Sametinget er nok heller ikke enige, sa han.