Norgeskart stemmer ikke overens

Hvorfor Finnmark er nesten dobbelt så stort på kartet til Google har naturligvis en logisk forklaring, som ikke har noe å gjøre med at Statens kartverk ville ha minst mulig arbeid med å tegne opp Nord-Norge.

Geofysikeren Bjørn Geirr Harsson, som er kjent for sin innsats i Statens kartverk, forklarer at kartforskjellene skyldes projeksjonsmetoder, altså ulike måter å overføre punkter på.

– Det handler om å avbilde en krum jordflate på flat papir. Matematisk er det en umulighet. Du er nødt til å jenke på noe, og da prøver man å jenke slik at man får frem det man ønsker å presentere. Det kan være avstander, arealer eller retninger, forteller Harsson.

Kartene viser ulike ting

Kartene som brukes på sjøen har tradisjonelt vært basert på en såkalt Mercatorprojeksjon (UTM Universal Transversal Mercator), som favoriserer riktige retninger og vinkler fremfor arealer. Navigatoren fant retningen mellom to punkter på kartet, for så å følge den med kompass.

Fordelen med Mercatorprojeksjonen er at man kommer frem, men flatene et slikt kart viser blir ikke riktige. Spesielt nordområder blir blåst opp slik at Svalbard i en Mercatorprojeksjon kan ende opp med å se like stort ut som hele Italia.

Lambertprojeksjonen er en annen måte å tegne verden på. Her er størrelsesforholdet mellom landene korrekt. Mange foretrekker denne projeksjonen fordi den unngår å gjøre de rike landene i nord større og mer dominerende enn utviklingsland i midten av kartet.

– Det finnes mange variasjoner av disse projeksjonsmetodene. Google har valgt en Mercatorlignende projeksjon, mens Kartverket bruker en Lambertprojeksjon. Kartverket har fokusert på sammenlignbare arealer, mens Google muligens viser vinkler mer nøyaktig, sier Harsson. Han legger til at han ikke har studert Google-kartet i detalj.

Mennesker og kart

Fortidens kart forteller mye om hvordan folk har forstått verden, og det finnes mange ulike fremstillinger av kloden som vi ikke nødvendigvis ville ha kjent igjen som kart i dag. Spor av karttegning finnes allerede tidlig i oldtiden og hos naturfolk, ifølge Store norske leksikon.

Fram til 1965 ble alle kart tegnet manuelt med flybildene montert i en autograf. Utover på 1970- og 1980-tallet revolusjonerte innføringen av datamaskinassisterte instrumenter karttegningen. I senere år er satellittbilder og laserskanning kommet inn i kartlagingen.

Kartverket er nå i gang med å laserskanne Norge fra fly for å lage en digital høyde- og terrengmodell av landet i 3D. Den skal gjøre Norge bedre rustet mot ekstremvær og naturkatastrofer.