Norge vil utrydde pukkellaksen – i nabolandet spises fisken med glede

– Nå skal vi få på badebuksa og komme oss ut i elva, sier Øystein Hansen. Han er ansatt av Sør-Varanger Jeger- og fiskeforening som elvevakt for Karpelva denne sesongen.

Hansen og to frivillige hjelpere kler på seg for å sjekke fiskefellen forbundet har bygget.

Formålet med nettingburet ute i elva er å utrydde en invaderende lakseart, kjent som pukkellaks. I nabolandet kalles fisken «gorbusha», som er et kjærlig kallenavn for et vesen med pukkel.

Russerne elsker nemlig denne fisken.

Pest eller festmiddag?

Googler du pukkellaks på norsk og russisk, er resultatene overraskende ulike.

Det norske nettet byr på artikler som «Får vi en ny pukkel-invasjon i år?» og «– Avliv dem!». På russisk presenteres oppskrifter på hvordan man kan tilberede pukkellaks på den beste måten.

– Den beste retten får du hvis du ovnsbaker hele fisken med forskjellige grønnsaker. Kaviaren er også veldig god med champagne til nyttårsaften, forteller Marina Grigorova Holm som har bodd i Norge over 20 år.

Holm kommer opprinnelig fra Kirov i Russland. Der selges fersk, frossen og tørket pukkellaks i butikkene.

– Gorbusha er veldig populær. Den er billig og veldig næringsrik, sier Holm.

Ukjent art

I 2017 fikk norske fiskere og forskere seg en overraskelse da det ble klart hvor mye spredning pukkellaksen har fått i Norge.

Fisken hører opprinnelig til i Stillehavet, men ble på 50-tallet satt ut i vassdrag på Kolahalvøya i Russland. Den ble ofte registrert i Nord-Norge, men for to år siden kunne fiskere rapportere om en invasjon. Til og med i indre Oslofjord ble det fanget pukkellaks.

Den store nyheten fra Norge i Russland denne uken er «norsk frykt for russisk laks». Selv om gorbusha er populær over grensen, vet man ikke hvilke konsekvenser innsiget vil få i norske elver.

– Pukkellaksen ble introdusert til denne regionen fordi den kan bli veldig tallrik, men arten har vist seg å være ustabil på denne siden av Atlanterhavet, forteller forsker Henrik H. Berntsen ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).

Eksempelvis sliter pukkellaksen med det som på fagspråket heter «homing». All laks skal i utgangspunktet returnere tilbake til elven hvor de ble født når de selv skal gyte, men pukkellaksen i Norge er tydeligvis på feil kurs.

NINA får tilsendt prøver av pukkellaks som fanges rundt om i landet og det forskes på spreng. Fordi sannsynligheten for at Norge skal invaderes igjen om to år er svært stor.

Frykter for norsk villaks

Pukkellaksen har en toårig livssyklus. Den dør kort tid etter å ha gytt. Med andre ord kommer pukkellaksen til ferskvannselvene for å dø.

– Vi vet ikke hvilke konsekvenser innsiget av russerlaks vil få. Det er ekstremt viktig at det settes av mer midler til både forskning og forvaltning av russerlaks, sier Even Borten Nilsen, som er fiskeansvarlig for Karpelva i Sør-Varanger Jeger og fiskeforbund.

I år er det bevilget 2,5 millioner kroner til arbeidet med pukkellaks. Mesteparten av jobben gjøres imidlertid på dugnad.

– Skal man utrydde pukkellaksen her, må man jobbe døgnet rundt. Men vi er nødt til å bevare dette for fremtiden, sier Øystein Hansen med blikket på Karpelva.

I tillegg til utfiskingen i Karpelva, så har flere andre elverforvaltere begynt med utfisking av pukkellaks. Vest-Finnmark Jeger- og fiskerforening har blant annet registrert flere hundre pukkellaks i munningen til Repparfjordelva.

Klima- og miljødepartementet berømmer innsatsen. Det finnes foreløpig ingen handlingsplan for pukkellaksen. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har for øvrig siden 2017 jobbet med en risikorapport om innvandreren.

Rapporten forventes i høst og vil danne grunnlag for en eventuell handlingsplan.