Forsvaret forsterker etterretning mot russiske militære styrker. I årene framover skal Etterretningstjenesten drive to fartøy for maritim etterretning.
Helt fra 1950-tallet og fram til dags dato har Norge bare hatt et fartøy som har hatt som primær oppgave å overvåke russisk militær aktivitet i Barentshavet og Norskehavet.
– Russland skaper usikkerhet
Ståle Ulriksen ved NUPI.
Foto: NupiForsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener økt norsk etterretning blant annet er et svar på mere uforutsigbar russisk militær aktivitet.
– I de siste to årene har Russland ført mange såkalte «snap-øvelser» – øvelser som ikke er varslet, og som skjer uten at de forteller Norge om det. Det skaper ganske stor usikkerhet, og da trenger man mer overvåking for å ha en større kontroll på hva som faktisk foregår.
Det nye skipet, Marjata IV, er nylig utstyrt ved en amerikansk marinebase - med subsidierte priser, og fartøyet skal kunne betjene beslutningstakere de neste 30 årene.
– Kraftig kapasitetsøkning
Samtidig gjøres gamle Marjata, Marjata III, igjen klar for aktiv tjeneste i nordlige farvann. Fartøyet vil bli omdøpt til «Eger» og vil få varierte oppgaver.
– Det betyr at en har en oversikt over hva som foregår på havet. Og jeg vil anta både over og under havet, og da først militær trafikk med ubåter, overflateskip og lufttrafikk, sier Ulriksen.
Han sier også beslutningen om to etterretningsfartøy i nord kraftig vil øke den militære etterretningskapasiteten.
Etterretningstjenesten vil i onsdag overfor NRK ikke gi ytterligere opplysninger om den økte militære etterretningsaktiviteten i nord.
