NRK Meny
Normal

NHO-sjef: Norge har ikke råd til å behandle Nord-Norge som distrikt lenger

NHO-direktør Målfrid Baik i Finnmark mener Norge ikke lenger har råd til å behandle Nord-Norge som et distrikt. – Framtida ligger i nord, sier hun.

Statoils LNG-anlegg på Melkøya

– Etter etableringen av LNG-fabrikken på Melkøya endret holdningen i Finnmark seg. Folk fikk investeringslyst, sier NHO-direktør Målfrid Baik.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

I et intervju med nettstedet Sett Nordfra forklarer Målfrid Baik hva som gjør at Finnmark og Nord-Norge til en framtidsretta landsdel.

– Hvis du ser på ressursomfanget, så er vi i verdensklasse. Nasjonalt skiller vi oss ut. Barentshavet har alt fra mat til medisiner og transportmuligheter. Og så er det enorme ressurser også på land, forklarer hun.

Målfrid Baik

Målfrid Baik er NHO-direktør i Finnmark

Foto: Sunniva Sollied Møller / nrk

– Den kombinasjonen gjør oss unik, slår hun fast.

Bak tiltrådte nylig som sjef for NHO i Finnmark etter å ha vært næringssjef i Finnmark fylkeskommune i en årrekke og direktør for Norut.

– I en nasjonal sammenheng vil ikke Norge lenger ha råd til å behandle Nord-Norge som et distrikt, slår hun fast.

Baik tror for øvrig at det fortsatt eksisterer en oppfatning i nord om at man er et distrikt og at kunnskap og rikdom er samlet lenger sør.

Syria samlet landet

I intervjuet trekker hun og fram hva Syria-krisen har ført til i et nordnorsk perspektiv.

– Man kan si at Syria samlet Norge. Kirkenes ble plutselig nærmere Oslo når flyktningene strømmet over grensen og man ble mer oppmerksom på Storskog grensestasjon og at vi har en stor nabo i øst, forklarer hun.

Målfrid Baik har på tross av sin sørnorske oppvekst bodd lenge i Finnmark, og forklarer det utelukkende med at hun går etter mulighetene.

– Jeg er nok litt rå på akkurat det. Og det er jo i nord mulighetene ligger, sier hun i intervjuet og viser til at den største eksportveksten skjer i nord.

Stolt og optimistisk

NHO-direktøren trekker og fram at utbyggingen av Snøhvit-feltet utafor Hammerfest førte til en endring i holdningene.

– Vi kan godt snakke om før og etter Snøhvit og hvordan Hammerfest har endra seg, sier hun og viser til at ringvirkningene har langt oversteget spådommene.

– Dessuten gjorde det noe med optimismen og stoltheten. Og det har det kanskje ikke vært så stort fokus på. men tro på framtida gjør noe med folk. Folk tør å investere og det har ståpåvilje, mener hun.