Det er første gang at laksebestander er blitt kvalifisert etter kvalitetsnormen for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert tilstanden til bestandene i 104 lakseelver, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.
Kun 22 prosent har god eller svært god kvalitet, som er normens krav. 81 bestander som ble sjekket nådde ikke målet om minst god kvalitet. Av disse hadde 29 bestander moderat kvalitet, mens 52, altså halvparten havnet i kategorien dårlig eller svært dårlig kvalitet.
– At vi ikke når målet etter kvalitetsnormen i fire av fem bestander er nedslående. Vi har allerede bedt VRL om å analysere årsakene til at tilstanden ikke er god nok, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet på direktoratets nettside.
Hambro sier at når de mottar denne analysen senere i vår, så vil de i samråd med berørte sektormyndigheter ta initiativ til utarbeidelse av planer for hvordan de kan bedre kvaliteten.
- Les også:
- Les også:
Nedslående resultater
Av de klassifiserte bestandene inngår 46 av 52 nasjonale laksevassdrag. 37 av disse når ikke målet om god kvalitet etter kvalitetsnormen. I nasjonale laksevassdrag skal villaksen gis en spesiell beskyttelse.
Det er laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag som har best kvalitet, og omtrent halvparten av de vurderte bestandene nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. Dårligst ut kom bestandene i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. De hadde dårligst kvalitet, og ingen av de vurderte bestandene nådde kvalitetsnormens mål.
For genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks var det bestander i Agder, Nord-Trøndelag og Østlandet som var minst påvirket, mens bestander i Hordaland, Finnmark og Troms som var mest påvirket.
For oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd kom bestander i Rogaland, Finnmark, Nord-Trøndelag og Agder best ut, og bestander i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag dårligst ut.
- Les også:
- Les også:
Vil ha tiltaksplan
Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å lage en tiltaksplan for villaks.
– Nå har vi fått bedre kunnskap om villaksen, og vi vet hvilke bestander som ikke har god nok tilstand. Det er det beste utgangspunktet for å kunne sette inn treffsikre tiltak, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til regjeringen.no
Helgesen mener at resultatene viser at det fortsatt er store utfordringer, både med å sikre det genetiske mangfoldet i laksebestandene og for å ha et høstbart overskudd.
Regjeringen bruker store ressurser for å ivareta villaksen. Forslaget til den kommende avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget trekkes frem som en viktig milepel. Denne avtalen skal etter planen tre i kraft fra og med 2017, skriver klima- og miljøverndepartementet på sin nettside.
Hele rapporten fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning kan du lese her.