Nazistisk budskap klistret på moské: – Jeg føler meg utrygg

Bare noen få dager etter terrorhandlingen på New Zealand, der minst 50 mennesker ble drept i Christchurch, ble folk i Finnmark møtt av høyreekstreme slagord og meldinger.

Klistremerker var satt opp på flere offentlige bygg, skoler og moskeer i Alta og Sør-Varanger.

– Det var ikke noe hyggelig, sier leder i moskeen i Alta, Ismail Omar.

Det var Altaposten som først omtalte saken.

Omar forteller at han bekymrer seg for hva som kan skje hvis dette fortsetter.

– Vi vet ikke hva disse folkene vil, og vi er en stor gjeng som er samlet når det er fredagsbønn. Vi er selvfølgelig redde for at noe kan skje, sier Omar.

Ekstremisme i distriktene

Fredag trappet politiet opp sikkerheten ved moskeer over hele Norge for å skape trygghet etter terroren.

Politiet i Finnmark sier at de høyreekstreme klistremerkene som er hengt opp flere steder i fylket nå etterforskes for hatkriminalitet.

Kjell Andreas Bjerke er radikaliseringskontakt i politiet. Han forteller at politiet har fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme i distriktene.

– Vi har hatt radikaliseringskontakter i Finnmark politidistrikt siden år 2015, og i fjor ble det ansatt en egen radikaliseringskontakt, og den har kun ansvar for radikalisering.

Politiet følger en bestemt arbeidsmetode mot voldelig ekstremisme, og de prøver å fange opp personer med ekstreme holdninger, forteller Bjerke.

Politiet til stede på fredagsbønn

Ismail Omar tror de som har hengt opp klistremerkene er personer som handler alene, og at det ikke er en større gruppe som ønsker å gjøre muslimer vondt.

– Jeg tenker at vi er flere som ønsker et bedre samfunn, og de som gjør disse tingene er bare en liten del av et større samfunn.

Omar setter pris på at politiet har tatt dette på alvor, og viser at politiet er tilgjengelig for den lokale moskeen.

– Vi takker politiet for at de kommer til å være til stede under fredagsbønnen i etterkant av disse lappene.

– De har hjulpet oss med å fjerne merkene som har satt seg på døra, og det setter vi veldig stor pris på. Politiet er tilgjengelig og villig til å hjelpe, og det er det viktigste.

Ikke organisert

I likhet med Omar, har ikke Kjell Andreas Bjerke og politiet noen grunn til å tro at det er en organisert bevegelse som står bak hendelsene.

– Vi ser ingen grupperinger som har etablert seg i Finnmark. På landsbasis ser vi at det er den nordiske motstandsbevegelsen som har hatt størst eksponering i det offentlig rom.

Bjerke forteller at det ikke er mer høyreekstreme hendelser i Finnmark enn andre steder i landet.

– Det dukker opp hendelser fra tid til annen, men som regel er det enkeltpersoner som står bak, og ikke noe organisert, avslutter Bjerke.

• Les også: Sa at «islamofobi aldri har drepe nokon» – no beklagar eks-statsminister