NRK Meny
Normal

Nå er avgjørelsen tatt: Nesseby-dommen ankes

Nesseby-dommen ankes av Finnmarkseiendommen. De ønsker å prøve saken til Høyesterett.

Gunn-Britt Retter

Leder i Nesseby bygdelag, Gunn-Britt Retter gikk til Utmarksdomstolen med krav om råderett over utmarka i store deler av Nesseby.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

I januar bestemte Utmarksdomstolen at Nesseby bygdelag skulle få råderett over utmarka i store deler av kommunen. Den betyr store konsekvenser for Finnmarkseiendommen, som har en dominerende stilling i fylket.

Årsaken er at finnmarksloven ikke gjelder fullt ut i området. De som har rettighetene til utmarksressurer etter finnmarksloven, kan ikke gjøre dem gjeldende i bygdelagets område.

Nå har Finnmarkseiendommen bestemt at de anker. Fire medlemmer i styret stemte for en anke, to stemte mot.

Styreleder i Finnmarkseiendommen Raymond Robertsen mener avgjørelsen er helt riktig.

– Det er uenighet mellom Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen. Konklusjonen fra domstolen er omstridt både i Nesseby og i hele Finnmark. Skal konklusjonen bli stående er det viktig å få høyere innstanser til å belyse saken i full bredde.

Stjernøya i Finnmark diskuteres i Høyesterett

FeFo, som eier eiendommen, mulighet til å anke saken inn for Høyesterett.

Foto: Erik Lieungh

Omstridt tema

I dommen ble det klart at bygdelaget skulle forvalte jakt på storvilt og småvilt, ferskvannsfiske, sanking av egg og dun, stikking av torv til brensel og annet husbehov, og plukking av multer.

De fikk også rettighetene til å disponere avkastningene av ressursene i Bergebydalen.

Om lag en fjerdedel av kommunens 1000 innbyggere bor i området, og kravet var omstridt. Kritikerne mente bygdelaget ikke hadde flertallet i ryggen da de tok kravet til domstolen.

Bygdelagets leder, Gunn-Britt Retter, har vært opptatt av at dette handler om prinsipp: De som bor nærmest, skal også forvalte naturen og ha førsteretten til å høste av den.

Men det betyr ikke at bare bygdelaget har tilgang til Bergebydalen, har retten påpekt.

Hartvig Hansen fra Sametinget stemte ikke for å anke. Han mener dommen i Utmarksdomstolen står seg.

– Store deler av Indre Finnmark, deler av Nesseby kommune, gamle Polmak kommune, Karasjok og Kautokeino kommune så har samisk bruk, og all tids bruk, vært sterk. Indirekte har de brukt og forvaltet de områdene.