Nå bytter seksåringene blyant med nettbrett

– Passord!

– Jippi!

– Hva er passord?

– Nå kan dere få lov til å snu iPadene, og så logger dere på med passordene som dere lagde i går, sier lærer Lill Hege Pedersen.

På de 16 nettopp tildelte skolepultene, er det kun ett eneste pennal å se. Forventningene er til å ta og føle på.

Denne skoledagen er nemlig den første med kun nettbrettet foran hver av de seks år gamle ansiktene.

– Hvis jeg fikk et valg ville jeg uansett valgt iPad til mitt barn foran blyant. Det er den veien utviklingen går, og vi kan ikke stoppe den, sier mor Katarina Bull Kristensen.

Elvebakken skole i Alta i Finnmark, er en av 18 skoler som denne høsten tar i bruk iPad som fremste arbeidsverktøy på skolen .Barna skal både lese, skrive og regne med nettbrettet.

Her har ikke seksåringene og foreldre lenger valget mellom blyant og nettbrett, noe NTNU-professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, mener er skremmende.

– Det er langt fra all læring som er mer effektiv med en iPad, sier han, og frykter skolebarna denne høsten fratas viktig lærdom.

Selfieskole

– Ser dere at det står at man skal ta et bilde av seg selv? spør lærer Lill Hege Pedersen.

– Jeg kan ikke lese! er det et barn som svarer.

– Da finnes det en knapp med bilde av en lyd. Ser dere den, der oppe over teksten?

Barna trykker og klasserommet fylles med en snill damestemme som sier:

– Ta et bilde av deg selv.

Den trillende latteren er ikke til å ta feil av.

Sebastian stråler, han mestrer det bare et fåtall i klassen gjør. Han får til det han ikke kunne lese seg til.

– «Meg selv» står det der, og så trykker dere på den, sier lærer Lill Hege Pedersen. og peker på den digitale tavla bak seg. Skjermen er delt på smartboarden på veggen bak henne.

Pedersen har assistanse til introduseringen. Blant annet av to datakyndige fra et IKT-firma, og en egen Apple-ekspert fra Danmark.

– Oi! Det skjedde noe der, det har skjedd med min, ropes det ut i klasserommet.

– Min og, svarer klassekameraten ved siden av og Apple-eksperten nikker bekreftende til barna.

– Frykter ensidig utvikling av hjernen

De kritiske røstene til bruk av nettbrett i skole og barnehage nærmest står i kø. Bruk av nettbrett, og forskningen på denne, er like ny som teknologien. i Finland fases nå håndskrift ut til fordel for tastaturkompetanse på første trinn.

Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU i Trondheim, er en av dem.

– Det å være menneske betyr jo først og fremst å forholde seg til andre. Å lære av andre, å være omgjengelig, samt å kunne takle andre mennesker. Hvis man skal sitte stille ned med sitt eget nettbrett, så går man glipp noe som er betegnende for mennesker, sier Kolstad.

Blant skeptikerne finner vi også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som sier til NRK at nettbrettet kan være ren distraksjon dersom den ikke blir brukt riktig, og med god veiledning.

– Klasseledelse er viktig, og det er lærer som definerer når og hvordan iPaden skal brukes, men der er kommunen som avgjør hvilke læremidler skolen skal bruke, sier Isaksen.

Professor Kolstad er redd en tidlig innføring av nettbrett kan føre til at barn blir «hekta» på skjerm.

– Jeg frykter en ensidig utvikling av hjernen. Hjernen til seksåringer er plastisk, og suger til seg som en svamp. Det kan føre til at de blir så opptatt av skjermen at de ikke klarer å legge den vekk før de blir eldre. Sjansen for at man blir hekta, er større jo tidligere man begynner, mener Kolstad.

Ifølge Budstikka lærte 1. klassingene ved Jong skole å lese raskere ved bruk av nettbrett. Professoren kjøper ikke dette argumentet.

– Unger skal fortsatt lære å leke seg til kunnskap. De skal ikke se på kunnskap som noe de skal forte seg å få innabords og dermed tro at dette er et redskap som de kan bruke resten av livet.

– Kan forebygge nettmobbing

– Den største utfordringen nå i starten blir nok å disiplinere barna med tanke på bruk. Det må være klare regler om hvordan vi skal jobbe med den, ellers kan det fort bli kaos, sier lærer på Elvebakken skole, Lill Hege Pedersen.

Rektor Rune Glad er primus motor på Elvebakken, og tror den største risikoen med prosjektet er dersom barna ikke gis muligheten.

– Man ser at dette har en eller annen effekt. Elevene lærer raskere. Om det er iPaden sin skyld eller at lærerne har endret måten de jobber på, det vet vi ikke. Men man har sett at dette har effekt på elevenes læring. Da kan vi ikke la være å prøve.

– Når skal de begynne å bruke blyant?

– Når de er klare og har lyst til det. Vi har et håp og en tro på at elevene skal bli bedre lesere og skrivere, sier Glad.

Han tror først og fremst skepsisen til bruk av nettbrett skyldes uvitenhet.

– De skal bruke hele skolen som arena i læringa. Vi har et ansvar for å holde ungene i bevegelse, sier Glad.

Han tror også tidlig innføring av nettbrett kan forebygge nettmobbing.

– Men de største utfordringene våre nå er å få de tekniske nåløyene til å fungere, sier Glad.

En ting er sikkert: resultatene herfra, vil gi en pekepinne for bruken av teknologi som arbeidsverktøy i framtidsskolen.

– Jeg ville ha valgt en blyant

Foreldrene Jøns og Maria Birgitte Haugen er først og fremst litt uenige med hverandre. Mens far tror dette vil fungere bra for deres sønn, Jørgen André, er mor mer skeptisk.

– Det er ikke bare å vite hvordan dette kan påvirke dem rent fysisk. Dette er jo et forsøk, og vi må prøve oss frem og gjøre det beste ut av det, sier Maria Birgitte Haugen. Personlig ville hun foretrukket den gamle måten for sin 6-åring.

– Jeg ville ha valgt en blyant framfor iPaden. Det blir mye data fremover, og jeg er redd ungene ikke lærer seg å skrive ordentlig finskrift på samme måte som man lærte før.

Seksåringen Jørgen André er i alle fall udelt positiv.

– Før har jeg brukt iPad mest til å ta bilder, se på film og kjøpe nye spill. På skolen vet jeg ikke hva vi skal med den, men jeg håper at vi skal se på film, sier han.

LES OGSÅ: – En fare for menneskets utvikling

LES OGSÅ: Tror barn er dårligere til å tolke ansiktsuttrykk