Milliardkonflikt om akuttsykehus i Finnmark

– Vi gir oss ikke før vi har et bedre tilbud.

Ordfører Monica Nielsen (Ap) er bestemt. Altas innbyggere er forbanna. Kommunen har startet en nådeløs rapportkrig mot helseminister Bent Høie (H). Samtidig har tusenvis av innbyggerne gått i folketog og sendt titusenvis av postkort til Stortinget i et håp om å overbevise Norges politikere om én ting:

Alta må få akuttsykehus.

Men gang på gang har de blitt avvist av helseministeren:

Alta får ikke akuttsykehus.

– Vi har et helt folk i Alta som har reist seg. Det viser det enorme engasjementet vi har i denne saken. Det er viktig at de som styrer helsekronene tar det folkelige engasjementet på alvor, sier ordfører Nielsen.

Kort om saken: Det er bestemt at Finnmark fylke skal ha to akuttsykehus: I Hammerfest og Kirkenes. Over to milliarder foreslås nå investert i et nytt sykehus i Hammerfest.

Finnmarks største by, Alta, har ikke, får ikke, men vil ha, fordi fødende og akuttilfeller må sendes to timer over et ofte vinterstengt fjell til Hammerfest. Får Alta som de vil, vil Hammerfest med all sannsynlighet miste sitt sykehus.

Neste steg i Altas kamp er å få gjennom et stortingsforslag om å se på saken på nytt.

Alt avgjøres i desember.

– Fryktelig fortvilt og sliten

I Hammerfest sitter varaordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) og rister på hodet. Sykehuset har vært her i over 50 år, og byen har vært med på slike diskusjoner i flere tiår. De frykter at byggingen av det nye Hammerfest sykehus kan bli utsatt.

– Folk er fryktelig fortvilt og slitne. Nå vil dem ha ro. De vil at vi skal konsentrere oss om å utvikle det vi har, heller enn å bidra til å holde en konflikt gående. Det tar fra folk arbeidslyst og glede i hverdagen, sier hun.

Konflikten har til tider vært svært vond, og gått utover samarbeidet mellom byene i hele fylket. Arbeiderpartiet i Alta har resten av det nasjonale partiet mot seg: De vil ikke se på saken på nytt. Derfor går fylkespartiet til Arbeiderpartiet halvveis i oppløsning. I Alta mistet partiet halvparten av stemmene fra forrige stortingsvalg, og får kritikk lokalt for å komme inn i sykehuskampen for sent.

Det siste året har Alta kommune bestilt flere rapporter fra analyseselskapet Oslo Economics hvor det blant annet konkluderes med følgende:

1. Samfunnet kan spare 600 millioner kroner på å flytte sykehuset til Alta.
2. Det er ikke gjort gode nok utredninger av sykehusstrukturen.

Men fra statens side kommer det ikke på tale å flytte sykehuset. Her møter Alta nok en gigantisk motstander: Høyre.

– Å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta, vil innebære en betydelig risiko knyttet til det fagmiljøet som er i Hammerfest, sier Bent Høie (H) til NRK.

50 år gammel konflikt

Konflikten har ikke nettopp oppstått. Den har vart i minst 50 år. Ifølge Hammerfest Arbeiderparti forsøkte Alta allerede i 1967 å flytte sykehuset fra Hammerfest, da Alta startet «hemmelige forhandlinger» med datidens sykehusadministrasjon i fylket. Det hele endte med at Hammerfest fikk nytt sykehus noen år senere.

Konflikten har blusset opp igjen de siste årene etter Hammerfest nok en gang skal få nytt sykehus. Alta har krevd eksterne vurderinger av saken, men føler selv de aldri har blitt hørt. I mai 2016 bestilte derfor Alta kommune en rapport fra analyseselskapet Oslo Economics, hvor de ba dem vurdere hvor den beste plasseringen for sykehus var. En helsedirektør mente rapporten var «jevngodt med å brenne tusenlapper på torget.» Nesten en halv million kroner og et halvår senere konkluderte analyseselskapet med følgende:

Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta, og flere folk vil få bedre tilgang til tilbudet.

Rapporten fra analyseselskapet ble raskt slaktet av helseminister Bent Høie, fordi han mente den var for tynn sammenlignet med Helse Nords eget arbeid.

Svaret fra helseministeren provoserte Alta og tente fyr på befolkningen. Det har endt i en enorm mobilisering for sykehus til byen.

Sår som tar hundre år å lege

26. august i år marsjerte rundt en fjerdedel av byens befolkning i gatene. Beskjeden var klar: Gi oss sykehus til Alta.

De siste fire månedene har 21.000 postkort blitt sendt eller overlevert Stortingets politikere, ifølge initiativtaker Irene Ojala bak postkortaksjonen.

– Vi har ikke tid å kaste bort tid på en krangel mellom Alta og Hammerfest. Vi er nødt til å få politikere som evner å ta styring med saken, sier Ojala.

Hun ønsker et tredje sykehus til Alta. For henne handler det også om å se på helsetilbudet i hele fylket – og få det enda bedre enn det er i dag.

– Når man snakker om at et helseforetak skal gå i økonomisk balanse, da setter man krone og ører på våre liv. Vi vet alle sammen – uansett hva som skjer med oss – så er vi et økonomis sluk for staten når vi blir syk, sier Ojala.

Ojala mener konflikten som har oppstått, har gitt sår som kan ta «hundre år å lege».

Alta har havnet i konflikt med resten av fylket, og de opplever en felles motstand fra folk og ordførere i Hammerfest, Vadsø, Porsanger og Kirkenes. Som mobberim fra barneskolen, har uttrykkene «Alta skal ha alt» eller «Alt til Alta» befestet seg i resten av fylket. I sosiale medier og gjennom anonyme meldinger, opplever folk fra hele fylket som tør å uttale seg, sterke personangrep og vonde ord.

Men mange i Alta – blant andre Ojala – peker på at de bare ønsker bedre helsetjenester til folket sitt. Det er ikke en kamp mot noen andre i fylket. Men det er nesten bare Kautokeino i Finnmark som har uttrykt en tydelig støtte til Alta. De må reise tre og en halv time for å nå frem til nærmeste sykehus.

I lokalavisene skriver innbyggere om dem de har mistet fordi reisetiden skal være for lang. Enkelte mener saken er langt mer alvorlig enn den langt mer kjente Alta-saken, da samer og miljøvernere kjempet mot utbyggingen av Alta-vassdraget.

På Stortinget har mange spørsmål og økt press fra politikere gitt helseminister Bent Høie mye å svare på. Han har stort sett svart det samme hver gang.

Sykehusstrukturen består.

Men etter hvert ble det så mye press, at han ba Helse Nord komme med et tilsvar, hvor de skulle kommentere Oslo Economics funn – og vurdere alternative strukturer.

Oktober 2017 – ett år etter rapporten fra Oslo Economics – kom svaret fra Helse Nord som bensin på bål, og gjorde ingenting for å roe ned Altas befolkning.

Helse Nord beskrev rapporten fra Oslo Economics som «lite balansert», «partsinnlegg» og med funn som er «høyst tvilsomme».

Brukte tysk nettside for å beregne reisetid i Norge

En av de mest åpenbare konfliktene er Oslo Economics hovedargument om at reisetid og transportkostnader har en besparing i hundremillionersklassen hvis sykehuset flyttes til Alta. De brukte Google Maps til å regne ut reisetid fra nærliggende kommuner, og konkluderte med at reiseveien ble betraktelig lavere for folk.

Helse Nord var enige i at reisetiden ville bli kortere, men at vurderingene fra Oslo Economics var overvurderte.

Selv gikk helseforetaket til en helt annen kilde, den masseproduserte siden no.avstand.org – opprettet av en tysker som i kontaktinformasjonen skriver at «All informasjon oppgis uten garanti.»

Helse Nord henviste til at «denne kilden korrigerer for ulike hastigheter på ulike veistrekninger.»

Frank Felix Debatin, mannen bak nettsiden, svarer slik:

– For å være ærlig, jeg har ingen anelse om hvordan Google beregner tallene sine!

Men han mener all informasjon vil være korrekt.

– Og vi er stolte over å ha norske myndigheter som bruker, svarer han.

Helse Nord svarer slik:

– Den som jobbet med det hos oss, har jobbet med denne kalkulatoren tidligere. Avstandene er de samme, og vel kjent, og det er en parentes, sier direktør Kristian Iversen Fanghol.

Flere har påpekt at Helsedirektoratet igjen har helt andre reisetider – men de tallene er fra beregninger gjort i 2015.

Dette er bare én av mange uenigheter i rapportene. Blant annet bruker rapportene forskjellige tall for befolkning. Helse Nord har brukt innbyggertall fra 2017, Oslo Economics har brukt befolkningsfremskrivninger i 2040 – og lagt til at etablering av sykehus i Alta vil styrke dette tallet.

– Det kan godt hende at det burde vært supplert med data fra et framskrivningstidspunkt, men det påvirker ikke vår vurdering av spørsmålet om å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta, svarer Helse Nord ved direktør Kristian Fanghol.

Ikke bare, bare å flytte sykehus

Hovedargumentet til Helse Nord, helseminister Bent Høie og politikere i Hammerfest, er nemlig at et sykehus ikke kan flyttes helt uten videre.

– Det er ikke befolkningsgrunnlag for mer enn to akuttsykehus i Finnmark. Å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta, vil innebære en betydelig risiko knyttet til fagmiljøet som er i Hammerfest, sier Høie.

Helse Nord har oppsummert tre gode grunner til å ikke flytte sykehuset.

Varaordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Hammerfest mener først og fremst det vil ha enorme konsekvenser for helsetilbudet å flytte sykehuset. Men fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, peker hun på et av tallene som står i Oslo Economics egen rapport.

– 886 boliger vil bli forlatt. Vi må legge ned skoler og barnehager. Bare boligene tilsvarer verdier på nærmere tre milliarder kroner, mener hun.

Oslo Economics skriver også følgende om flytting av ansatte:

– Hvis vi sår tvil om det som allerede er etablert, tror jeg alle vil tape på sikt. Sykehus er ikke et bygg, det er fagfolkene. Flytter vi sykehuset, tror jeg ikke fagfolkene flytter med. På mange måter vil vi måtte starte på nytt igjen. Resultatet kan bli at vi bygger ned tjenestetilbudet for hele Finnmarks befolkning, mener varaordfører Næss.

– Potensiell risiko for liv og helse

Etter den første rapporten kom i fjor, tok det ett år før Helse Nord kom med sitt tilsvar. Svaret åpnet pengeboken til Alta kommune. Først bestilte de et tilsvar fra Oslo Economics. I november i år brukte de 300.000 kroner på en ny rapport fra analyseselskapet.

Spørsmålet er om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark har vært tilfredsstillende utredet.

Oslo Economics' rapport konkluderer med nei. De påpeker at å bygge det nye sykehuset i Hammerfest uten å utrede, «gir en betydelig risiko for feil bruk av fellesskapets midler, og også en potensiell risiko for liv og helse.»

Det er likevel ikke nødvendigvis slik at noen lov er brutt. Men rapporten peker på at dette skal gå mot intensjonene til Stortinget, statens egne kvalitetskrav og helseforetakenes veileder.

Den nye rapporten får nok en gang slakt av helseministeren og Helse Nord. I et leserinnlegg skriver Bent Høie at rapporten «bærer preg av mangelfull innsikt i ansvarsforhold og styring av helseforetakene.»

– Det er ikke riktig at sykehusstrukturen ikke er vurdert. Det er den gjort i flere omganger, både av Finnmarkssykehuset og Helse Nord. Utbyggingen i Hammerfest følger de retningslinjer som gjelder for den type sykehusinvesteringer, sier Høie til NRK.

– Men dere får nettopp kritikk fra Oslo Economics for å ikke å se på alternative strukturer. Uten utredning av struktur «kan dere risikere feil bruk av fellesskapets midler – i tillegg til potensiell risiko for liv og helse.» Dette er alvorlig?

– Ja, hadde rapporten til Oslo Economics bygd på faktiske forhold og en konkret vurdering av det som faktisk er både styringsmodellen og kvalitetssikringsmodellen i helseforetakene – hadde det vært en alvorlig konklusjon. Det er mitt poeng med denne rapporten: Den bygger på feil grunnlag og da kommer den også fram til feil konklusjon, svarer helseministeren.

Oslo Economics ønsker ikke å svare på kritikken.

Helse Nord peker på at utredninger av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med Finnmarkssykehuset og Alta kommune for noen år siden, fastslo at sykehusstrukturen skulle bestå. Oslo Economics har i sin rapport pekt på at denne formuleringen kom i ettertid av en høringsrunde.

– Det er klart at når de har som har utgangspunkt at strukturen skal utredes, kommer de til en annen konklusjon. Men det har ikke vært vårt utgangspunkt, sier direktør Lars Iversen Fanghol i Helse Nord.

– Men har ikke de regionale helseforetakene et selvstendig ansvar for å se på alternative veivalg?

– Jo, det er helt rett. Vi har et ansvar for å se på alternative veivalg. Veivalg kan man snakke på veldige mange forskjellige nivå. Men når det gjelder struktur på tilbudet i betydning hvor sykehus skal ligge, så tok vi den beslutningen – at vi skal ikke flytte sykehuset i Hammerfest, sier Fanghol.

Til slutt er det bare helseminister Bent Høie eller Stortinget som kan rokke ved det.

Kampen på Stortinget

Venstre kom i høst med et forslag om at sykehusstrukturen i Vest-Finnmark må utredes. Det forslaget behandles nå i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Helsepolitisk talsmann Carl Erik Grimstad (V) er én av forslagsstillerne bak forslaget om utredning, og sitter i komiteen.

Han er ikke fornøyd med at Bent Høie mener rapporten fra Oslo Economics bærer preg av mangelfull innsikt.

– Jeg er uenig med han i det, og ser ikke at det er nødvendig å ta den innfallsvinkelen til dette. Oslo Economics er et seriøst institutt og det de sier bærer tyngde. Vi burde ta oss råd til en skikkelig utredning, sier Grimstad.

– Hva tenker du om bekymringene Hammerfest sitter på?

– Det er helt reelle bekymringer. Nettopp derfor må vi ha en skikkelig utredning.

Hittil har Venstre, KrF og Senterpartiet signalisert at de støtter forslaget. I tillegg har Høyres regjeringspartner Fremskrittspartiet og finansminister Siv Jensen lovet utredning både i valgkampen i 2013 og 2017.

Lovnad om utredning er én av grunnene til at Alta er Norges største Frp-kommune. De fikk over 30 prosent av stemmene i Alta - nesten en dobling fra forrige valg. Alta Frp ble også kåret til årets lokallag i partiet på grunn av brakvalget.

Men for å få flertall i Stortinget er de avhengige av Høyre eller Arbeiderpartiet. Begge har signalisert at de er mot utredningen.

– Jeg tror at vi gjennom behandlingen av representantforslaget i Stortinget, nå får avklart hva Stortinget mener om saken. Mitt håp er at vi kan kommer videre til det som er en fantastisk utvikling av helsetilbudet i Finnmark, sier helseminister Bent Høie.

Flere politikere på Stortinget lover en kamp om utredning. Avgjørelsen er planlagt å komme 7. desember. Men hvis det faller, er det ikke sikkert det blir noen omkamp.

– Omkamper har jeg veldig liten sans for. Når beslutningen er tatt i Stortinget, så må vi følge det, sier Carl-Erik Grimstad (V).

Men Alta har ingen planer om å gi seg.

– Vi kommer til å fortsette kampen om sykehustjenester for føde og akuttilbud i Alta, sier ordfører Monica Nielsen (Ap).

PS: Flere i Alta kjemper for et tredje sykehus til byen. Oslo Economics første rapport avviser at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I et illustrativt regnestykke, hvor de la seg midt mellom to estimater av økte driftskostnader, illustrerte de at dette «vil gi kostnad med en nåverdi over 40 år på nesten 2,8 milliarder kroner (i tillegg kommer investeringskostnader)». I tillegg peker rapporten på at det er «ingen vesentlige medisinskfaglige miljøer som har tatt til orde for en slik løsning.»