Milliardfiske, millioninntekter – og underskudd

Fiskerne har levert sjømat for 10 milliarder kroner så langt i år, og tjener selv millioner. Men de store anleggene som skal bearbeide fisken på land, går likevel i minus.

Fiskere i arbeid om bord på norsk tråler. Barentshavet.

Norsk fiskeri omsetter som aldri før, men på land øker likevel frykten for stadig færre anlegg. Her fra det lønnsomme trålfisket i Barentshavet.

Foto: Helge Sunde / Samfoto

– Det er det totale fisket på flere arter som har ført til at vi allerede ligger foran rekordåret i 2016, sier Charles Aas som er avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag.

Charles Aas

Charles Aas er avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag.

Foto: Norges Råfisklag

Tallene fra Råfisklaget, som er fiskernes salgsselskap, viser hva fiskerne selger sine fangster for. Der går det fram at de har levert fangster for 10,2 milliarder så langt, noe som er 870 millioner mer enn samme tid i fjor.

For fiskerne betyr det gyldne tider, der mannskap på de store båtene jobber halve året, og tjener en million.

Men på land er ikke tidene like gode.

– Landanleggene må betale en høy pris for råstoffet, og det er dessuten stor konkurranse om å sikre seg viktig råstoff, sier Aas.

Rammer de store

Det er de store konsernene som må se røde tall i regnskapene.

Lerøy-konsernet har etter overtakelsen av det Røkke-eide Norway Seafoods, blitt landets største kjede av mottaksanlegg for hvitfisk. De hadde et underskudd på nesten 100 millioner kroner i fjor.

Sortering av fisk

Fisk er så ettertrakta at fiskekjøperne konkurrerer hardt om den – så hardt at noen ikke klarer å tjene penger når fisken skal til markedet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Også Nergård-konsernet sliter. De er Nord-Norges største fiskerikonsern, med en stor islandsk eierandel.

– Det er vanskelig å få lønnsomhet, og marginene er små, sier konsernsjef Ari Josefsson.

Filetering av fisk

Store filetfabrikker langs kysten sliter. Her fra Lerøy-konsernets fabrikk utenfor Hammerfest.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Ikke råstoff hele året

Josefsson peker på høye råstoffpriser som en stor utfordring. Han sier også at det er stor konkurranse mellom landanleggene, slik at de nærmest er desperate etter å skaffe nok fisk for å holde aktiviteten i gang.

– Dessuten er store selskaper mindre fleksible og mer avhengig av å ha helårlig drift med stabile leveranser. Det er dyrt å drifte store anlegg, erkjenner Josefsson.

Konsernets anlegg på Sørøya i Vest-Finnmark er et eksempel på utfordringene.

– Her har vi leveranser bare 3–4 måneder i året, sier han.

Tallene for anlegget viser da også et underskudd på rundt 20 millioner kroner.

Hasvik

Nergård-konsernets anlegg i Breivikbotn på Sørøya tjener ikke penger. – Vi er avhengig av leveranser hele året, og det har vi ikke, sier konserndirektør Ari Josefsson.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

De store konsernenes utfordringer bekreftes også av konserndirektør Webjørn Barstad i Lerøy.

– Det er krevende få igjen den høye råstoffprisen i markedet. Vi kan ikke øke prisene på våre produkter, sier han.

Barstad mener også at de mindre selskapene har større mulighet for å være fleksible, tilpasse aktiviteten og justere arbeidsstokken etter behov, forklarer han.

Webjørn Barstad

Konsernsjef Webjørn Barstad i Norges største fiskerikonsern, Lerøy.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Men totalen for det store fiskerikonsernet er likevel bra. Selskapets fiskeflåte, som omfatter rederiet Havfisk, leverte i fjor et resultat før skatt på drøyt 344 millioner kroner.

– Det går godt på sjøen, erkjenner Barstad.

Frykter framtida

At de store rederiene kan drive landindustri med underskudd, bekymrer andre aktører.

Steinar Eliassen driver fiskebruk i Troms og Finnmark. Han konkurrerer med de store om råstoffet.

Steinar Eliassen

Steinar Eliassen i selskapet Norfra frykter dominansen fra de store konsernene vil redusere verdiskapningen langs kysten

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Vi er mange som ser for oss at vi kan tape konkurransen om råstoffet fordi de store har råd til å kjøre med underskudd, og at det bare blir få, store aktører igjen langs kysten. Det vil neppe gagne bosettinga langs kysten. Ei heller vil det oppfylle regjeringserklæringa om å få størst mulig verdier ut av hver kilo fisk, sier Eliassen.

Også fra råfisklaget observeres kampen om ressurser med interesse.

– Man kan ikke se bort fra at fiskebruk som betaler over evne for å skaffe dyrt råstoff, til slutt bukker under, sier Charles Aas.