NRK Meny
Normal

Mer enn 100 år med finnmarkshistorie blir hentet ut av kjellere og lagerrom

Amedia-avisene i Finnmark skal digitalisere samtlige papiraviser. Det som har stått på trykk blir tilgjengelig for alle – med noen få tastetrykk.

Finnmark Dagblad

Journalist Helle Østvik og IT-sjef Tore Løkke med 1922-årgangen av Finnmark Dagblad – eller Vest-Finmarkens socialdemokrat – som avisen het den gangen.

Foto: Allan Klo / NRK

Vi er i et lagerrom hos Finnmark Dagblad. Her inne er den 104 år gamle avisen samlet under ett tak. De mange avisårgangene er samlet i innbundne permer, noen ganske så slitt i kantene etter flittig bruk opp gjennom årene. Journalist Helle Østvik har hentet ut avisene for august 1988, da hun selv startet sin mangeårige karriere som historieforteller i fylkets største avis.

– Jeg synes det er helt fantastisk. Her ligger det jo historier som ikke er skrevet ned andre steder, og som nå blir gjort tilgjengelig. Arkivet er utrolig sårbart, og skjer det noe kan det være borte for alltid, sier Østvik.

Faksimile

Samarbeidet mellom nabokommunene Kvalsund og Hammerfest var et heftig debattert emne også i 1961.

Foto: Faksimile / Finnmark Dagblad

Historisk materiale

Amedia-avisene i Finnmark består av Finnmark Dagblad, Finnmarken og Finnmarksposten. I fellesskap sitter disse avisene på enorme mengder historisk materiale som på hver sin måte forteller hvordan fylket har utviklet seg siden starten av forrige århundre. På toppen av dette kommer kunngjøringer og annonsemateriale som speiler samfunnet fra en rekke tidsepoker.

Digitaliseringsprosjektet har en kostnad på mellom én og to millioner kroner.

– Vi har gjort en del grep som gjør at vi har et godt, økonomisk handlingsrom. Derfor er det ekstra viktig å gjøre dette nå, mens vi har anledning til det, sier daglig leder og ansvarlig redaktør Arne Reginiussen.

Arne Reginiussen

– Vi er inne i en periode med god økonomi, noe som gjør at vi har handlingsrom til å gjennomføre dette prosjektet, sier daglig leder for Amedia-avisene i Finnmark, Arne Reginiussen.

Foto: JAN HARALD TOMASSEN

Tilbud til abonnenter

Han utelukker ikke at tilbudet kan gi et oppsving i abonnementstallene.

– Det er jo et veldig fint tilbud for dem som er interessert i historie. Det aller viktigste er imidlertid verdien dette gir for våre abonnenter som kan sitte å kose seg med dette stoffet. Det er jo masse gull tilbake til starten av 1900-tallet når avisene ble startet. Jeg har jo sjøl bladd meg gjennom de gamle avisene, der spesielt avisene fra krigens dager er interessant lesestoff, sier Reginiussen.

I løpet av senhøsten skal et sveitsisk selskap hente de mange hundre kiloene med aviser, som i vinter skal skannes og bearbeides for det store publikum. IT-sjef i Finnmark Dagblad, Tore Løkke, mener det endelige resultatet vil være til glede for mange.

– Vi har ofte folk innom som ønsker å finne et bilde, eller en artikkel der det sto noe personlig eller omtalte av en bedrift. Det er ikke alle som husker årstallene, og da blir det jo en god del leting frem og tilbake i avisen. Når vi nå kan få arkivet heldigitalisert, og det åpnes for å søke på bildetekster, artikler og datoer, er dette et stort fremskritt som vi ser frem til å ta i bruk, sier han.

Finnmark og Vestlandet

Stig Finslo, Amedia

Stig Finslo, Amedia.

Foto: Lars Myhren Holand / Amedia

Amedia består i dag av 62 aviser landet rundt. I tillegg til finnmarksavisene, er det kun Kvinnheringen i Hordaland og Firdaposten i Sogn og Fjordane som har valgt å investere i en heldigitalisering av avisarkivet, forteller direktør for utgiverspørsmål i Amedia, Stig Finslo.

– Hva er grunnen til at så få aviser har valgt å gjøre dette?

– Det er en kombinasjon av økonomiske årsaker. Det koster ganske mye å gjøre dette, og det er også noen implikasjoner i forhold til hvilke tekniske løsninger vi skal velge for at vi skal få dette til å fungere optimalt, sier Finslo.