Menighetens bønner i Nordkapp blir ikke hørt – nå kan det bli kutt i kirkelige tjenester

Hopp til innhold

– Det er veldig trist at vi må krangle om små midler, sier kirkeverge i Nordkapp menighet, Niels Westphal.

På vegne av sin menighet ber han om mer penger til gravferdsområdet.

Menigheten i Nordkapp skisserer en tredobling av prisene for kister, urnenedleggelser og kistebegravelser.

For sistnevnte innebærer det en prisøkning fra 2.500 til 7.500 kr.

Økonomien i Nordkapp menighet er nemlig bunnskrapt, og kirkevergen mener de har vært underfinansiert i mange år.

Nå varsler menigheten at de i 2019 kan bli nødt til å permanent stenge kirkene de har i Skarsvåg og Repvåg. De trenger mellom 600-700.000 kr ekstra fra kommunen for å finansiere de forpliktelsene de har i dag.

Får ikke mer fra kommunen

Om ikke kommunestyret går inn med de ekstra midlene kan gudstjenester for skoler og barnehager stå i fare for å forsvinne.

Rådmann i Nordkapp, Raymond Robertsen, sier menigheten tidligere har fått ettergitt gjeld, og administrasjon ønsker ikke å etterkomme kirkens ønsker.

– Nordkapp kommune gir ikke noe mindre penger til kirkelig arbeid enn andre kommuner vi kan sammenligne oss med. Det er hundre prosent kommunalt ansvar å stå for gravferdsområdet, og det er vi godt innenfor å finansiere, sier rådmannen.

– Skal kirkelig aktivitet få mer penger så kan det gå ut over skole og eldreomsorg, legger han til.

Få bruker kirkene i distriktene

Det er ikke bare i Nordkapp at man i framtiden vil kunne oppleve flere stengte kirkeporter.

Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) opplyser at 1 av 10 kirker brukes sjeldnere enn én gang i måneden, og de fleste av disse ligger i kommuner med få innbyggere.

KA har i høst kartlagt bruken av norske kirker ved å spørre alle landets kirkeverger hvor mange kirker de disponerer som brukes mindre enn én gang i måneden.

Andelen kirker med lav bruk er størst i Nord-Norge. I Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark) står 30 kirker nesten tomme, tilsvarende mer enn hver fjerde kirke.

Selv om kirkene er lite i bruk, mener KA at en kirke kan ha stor betydning lokalt selv om den brukes lite.

– Mange kirker har gravplass, noe som gjør kirkestedet til å romme mer enn kirkebygget. Trolig gjør dette det også vanskeligere – kanskje helt utenkelig – å ta bygget ut av bruk, sier avdelingsdirektør Randi Moskvil Letmolie til ka.no.

Frosne gravplasser

Fungerende prost i Hammerfest prosti, Jon Atle Birkeland, har et overordnet kirkelig myndighet for seks kommuner i Vest-Finnmark. Han sier at det er vanskelig å si hvordan kirkeloven brytes i Norges nordligste kommune.

– Kirkeloven brytes, men vi ser også kommunens dilemma. Hvilken lov skal man bryte, sier Birkeland, som legger til at man ser at dagens økonomiske situasjon i kirken får konsekvenser.

– Spesielt når folk må utsette begravelser siden vi ikke har stillinger nok til å få tint og gravd ei grav på vinteren.

Den norske kirke

Den norske kirke, tidligere også kalt statskirken, er det største trossamfunnet i Norge.
Den 21. mai 2012 gjennomgikk grunnloven en revisjon, hvor kristendommen og humanismen er definert som dens verdigrunnlag. Samtidig ble statskirken erstattet av en folkekirke som finansieres av staten.
Kongen i statsråd utnevner ikke lenger kirkens biskoper, men det er nå et internt anliggende. Storting og regjering har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon – slik det tidligere var tilfelle, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov.
Etter revisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens formelle leder. Kongen er likevel pålagt å tilhøre den norske kirke.

Kilde: Wikipedia

Fakta om finansiering av kirkene

Fra 1. januar 2017 ble Den norske kirke opprettet som et eget rettssubjekt. Som følge av dette er det også gjort endringer i den statlige finansieringen av Den norske kirke, mens den kommunale finansieringen videreføres.

Ansvaret for den kirkelige virksomheten er i hver kommune lagt til kirkelige organer. Kirkelig fellesråd har et overordnet ansvar for den lokale kirkeforvaltningen med hensyn til bl.a. kirker, kirkegårder og kirkelige stillinger, mens menighetsrådenes hovedoppgave er å fremme det kristelige livet i soknet (menigheten) gjennom arbeid for barn, unge og eldre.

Finansieringen av de lokale kirkelige organenes arbeid skjer gjennom offentlige overføringer, i hovedsak fra kommunen, og ved innsamlinger og gaver m.m.

De økonomiske forpliktelsene kommunene har til den lokale kirke, er regulert i kirkeloven etter særskilte utgiftsområder. De viktigste er drifts- og lønnsutgifter for bruk av kirkene til gudstjenester og kirkelige handlinger, drifts- og lønnsutgifter for kirkegårdene og krematoriene, samt administrative utgifter for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

Foruten overføringene fra stat og kommune mottar kirken, og hovedsakelig menighetsrådene, gaver. Dette omfatter blant annet inntekter fra ofringer, givertjeneste og testamentariske gaver. I tillegg kommer inntekter fra eventuelle eiendommer som forsamlingslokaler og lignende, eller fra lokale fond. Disse inntektene blir i hovedsak benyttet til tiltak som stat og kommune har et begrenset økonomisk ansvar for, og inntektene er derfor en viktig finansieringskilde for kirkelig aktivitet ut over gudstjenestelivet og de kirkelige handlingene.

(Kilde: regjeringen.no)