NRK Meny
Normal

Mener Russland, USA og Norge kan redde Arktis sammen

Vladimir Putin mener tiden er inne for at stormaktene bør begynne å høste av ressursene i Arktis. Men den norske sjefen for FNs miljøprgram understreker viktigheten av at stormaktene også går sammen for å sikre miljøet.

Vladimir Putin

Russlands president Vladimir Putin trakk fram grenselinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet som et eksempel på at problemer i Arktis kan løses med dialog og samarbeid da han besøkte den arktiske konferansen i Arkhangelsk denne uken.

Foto: Sergei Karpukhin / AP

– Vi må gå langsomt fram og med hensyn til miljøet. Og det må være klart at de som åpner for enten oljeleting eller skipstrafikk i disse områdene må også være ansvarlige for de miljøkonsekvensene dette kan medføre, sier Erik Solheim til NRK.

Til Arkhangelsk med Putin

Erik Solheim på talerstolen under Oslo Symposium i Oslo

Russland har evne til å bringe teknologi og løsninger til verden og det er det vi forsøker å få til sammen, sier Erik Solheim, sjef for FNs miljøprogram.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Den tidligere SV-toppen og miljøvernministeren er i dag leder for FNs miljøprogram.

Solheim var til stede under den russiske arktiske konferansen i Arkhangelsk denne uken sammen med en rekke internasjonale ledere som Island og Finlands presidenter og den norske utenriksministeren.

På konferansen torsdag understreket Russlands president Vladimir Putin at tiden var inne for å høste av ressursene i Arktis.

For etter hvert som den arktiske polisen smelter, åpnes mulighetene mer og mer for kommersiell skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen, den såkalt nordlige sjørute, mellom Asia og Europa.

Arktis

Russlands president Vladimir Putin understreket at Arktis er et sted for dialog og samarbeid og ikke et sted for polarisering mellom stormaktene.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ikke et sted for polarisering

Men Putin understreket også at Arktis er et sted for dialog og samarbeid og ikke et sted for polarisering mellom stormaktene.

Dette er som musikk i ørene for Solheim.

– Russland tar nå store skritt framover på miljøområdet. Vi trenger Russland. Landet har et tilbakeliggende energisystem og store forurensingsproblem, for eksempel i Nikel like ved norskegrensen som vi må løse.

– Men Russland har også evne til å bringe teknologi og løsninger til verden og det er det vi forsøker å få til sammen, sier Solheim.

Påvirker samarbeid i nord

Men bak festtalene om samarbeid over grensene i nord, sliter flere aktører.

Arktisk olje og gass

Det er ikke tvil om at det anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten spiller inn på det vi gjør her oppe i nord, sier Salve Dahle, direktør i Akvaplan-niva og styreleder i Arctic Frontiers.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / Bjørnbakk, Jan-Morten

Tillitskrisen mellom Vesten og Russland etter folkerettsbruddene i Ukraina har også spredt seg til nordområdene og Arktis, forteller Salve Dahle, direktør i Tromsø-baserte Akvaplan-niva og styreleder i den årlige arktiske konferansen Arctic Frontiers.

– For veldig mange russere er det blitt dyrere å reise i Vesten fordi rubelen er blitt svakere. Både økonomiske, men også politiske forhold har gjort det vanskeligere å få toppledere fra russisk side til Arctic Frontiers, sier Dahle.

Denne uka signerte Dahle en samarbeidsavtale med en enda større arktisk konferanse enn sin egen Arctic Frontiers, nemlig det russiske internasjonale arktiske forum som arrangeres i forskjellige russiske byer fra gang til gang.

Dahle sier interessen for forskningssamarbeid i Arktis fremdeles er til stede, men at tilgangen på finansiering er betydelig vanskeligere enn før hendelsene på Krim og Øst-Ukraina våren og sommeren 2014.

– Det er et svakere økonomisk samarbeid mellom Norge og Russland enn tidligere. Dessverre ser vi at det som er en konflikt i sør, mellom Russland og Ukraina, påvirker oss her i nord. Det er et paradoks, sier Dahle.