NRK Meny
Normal

– Det er nærmest fritt fram for reirtyver

Politiførstebetjent Kai Brox ved Gamvik lensmannskontor skulle hatt mer tid på å oppklare miljøkriminalitet. I dag er det nærmest fritt fram for kriminelle som raner fuglereir i Finnmark, mener han.

Kai Brox ved Gamvik lensmannskontor

– Naturen vår og det biologiske mangfoldet er en del av arven vi gir videre, sier Kai Brox, politiførstebetjent ved Gamvik lensmannskontor.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Vill natur, et rikt dyreliv og mange fuglearter.

Nordområdene er et eldorado for naturelskere, men også et område som er særlig utsatt for miljøkriminalitet.

– Naturen er vår arv

Politiførstebetjent Kai Brox ved Gamvik lensmannskontor på Nordkyn i Finnmark har 32 år bak seg i politiet. I en årrekke har han arbeidet med å forebygge og oppklare grov miljøkriminalitet.

Politi på naturoppsyn

Politiførstebetjent Kai Brox i samtale med oppsynsmann Kåre Grip i Gamvik.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

– Naturen vår og det biologiske mangfoldet er en del av arven vi gir videre. Ved store inngrep er det noen etter oss som får svi. Om ingen hadde brydd seg om barmarkskjøring, kan vi bare tenke oss hvordan naturen vil se ut etter hvert, sier Brox.

Torsdag kveld er det klart for episode to av «Lovens lengste arm», NRK-serien som følger Brox og andre politibetjenter på jobb i Finnmark.

Blant ordenstjeneste, redningsaksjoner og narkotikasaker er miljøkriminalitet en viktig del av politiets hverdag helt nord og øst i landet.

havørn i flukt

Havørnegg er ettertraktet og kan omsettes for 70.000 kroner på det illegale markedet.

Foto: Sigve Solheim

Internasjonalt er reirplyndring et stort problem, og samlere betaler opp mot 70.000 kroner for et havørnegg på det illegale markedet.

Skjuler sine spor godt

– Det er langt mellom folk her oppe, og det er langt mellom politipatruljene. Det er svært vanskelig å avdekke slik kriminalitet. Kriminelle som plyndrer reir er på nivå med pedofile når det gjelder å skjule sine spor, sier han.

– En sak med forgreininger til Norge dukket opp i Skottland, men da som en skatteunndragelsessak. Slike miljøkrimsaker dukker gjerne opp ved en tilfeldighet. Slik det er i dag er det nærmest fritt fram for slik kriminalitet, selv om man egentlig ikke burde si det, sier Brox.

Miljøkriminalitet

Beslaglagte egg fra 2004.

Foto: Politiet

– Folk har samlemani

Han mener faunakriminelle lider av en form for samlemani.

– De tenker ikke noe særlig på naturen og på det biologiske mangfoldet. I en miljøkrimsak fra Finland fant vi en mann på 28 år med 10.000 egg og 300 fugler i huset sitt, sier Brox.

I en lignende sak ble et tysk ektepar stoppet på vei inn i Norge med en varebil full av fuglekasser. Politiet fikk til forklaring at ekteparet syntes så synd på fuglene som måtte fryse om vinteren.

Miljøkriminalitet

I 2004 ble en mann på 52 år fra Tyskland stoppet på tollstasjonen i Karigasniemi, nær Karasjok. I bilen hadde han 17 levende fugleunger og 128 egg fra ulike fuglearter.

Foto: Politiet

– Vi vet at disse fuglekassene blir hengt opp, GPS-merket,og hentet neste år – full av egg og fugler. Det finnes mange, mange slike fuglekasser over hele landet.

– Kan det være en idé å opprette et eget miljøkrimpoliti?

– Nei, det har jeg ikke tro på. Jeg er heller ikke tilhenger av dyrepolitiet som er opprettet. Tjenesten må legges opp til å ta seg av de oppgavene som politiet skal gjøre. Men dessverre har aldri miljøkriminalitetsaker blir løftet særlig høyt, sier Brox.