Marias kjæreste ble en del av en statistikk som ikke eksisterer

Manglende oversikt over dødsulykker på snøskuter gjør at ingen vet hva som nytter for å redusere antallet. Maria Gamst Holsmos kjæreste ble en del av den ikke-eksisterende statistikken.

Maria Gamst Holsmo

Maria Gamst Holsmo håper mer kunnskap om hva som forårsaker snøskuterulykker kan bidra til å redde liv i fremtiden.

Foto: Erlend Hykkerud / NRK

5. april 2014. Maria Gamst Holsmo og kjæresten Christoffer Kleven er på vei mot Kviby utenfor Alta. Været er vekslende, overskyet, men innimellom klarner det opp. Når sola titter frem, kan man kjenne at strålene varmer, og snøen glitrer innbydende.

Maria og Christoffer skal møte flere andre, kjøre snøskuter og ha det gøy. Noen uker tidligere har faren til Maria vist henne en video av et snøskred for å gjøre henne oppmerksom på hvor fort et skred kan skje. Men hun tenker ikke så nøye over det.

– Det var jo aldri noe som kom til å skje oss.

Men så er det nettopp det som skjer. Christoffer kjører snøskuteren sin opp en bakke mens Maria og de andre venter i bunnen. Da utløses et snøskred som får fatale konsekvenser.

– Det siste jeg så av Christoffer, var at han sprang for livet. Det var siste gang jeg så ham i live. Det er noe jeg tenker mye på den dag i dag. Det er tungt.

Snøskred i Kviby

I dette snøskredet omkom 21 år gamle Christoffer Kleven fra Alta i 2014.

Foto: NRK

Finnes ikke statistikk

Christoffer Kleven døde 21 år gammel. Til sammen sju andre menn døde i snøskuterulykker i Nord-Norge samme år som Christoffer og året før. Det tallet tok det lang tid å finne frem til.

Mens du finner ulykkesstatistikk hvor biler og sykkel har vært involvert, finnes det ingen statistikk over ulykker med snøskuter eller terrengkjøretøy, ATV, i Norge.

Det tok et forskerteam to år å få en oversikt over dødsfall og ulykker i 2013 og 2014.

Tone Håkvåg Rønning, Ellen Katrine Grov og Torben Wisborg har publisert funnene i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Statistikken viser syv registrerte dødsfall og 87 sykehusinnleggelser, men ingen vet om ting har blitt bedre eller verre på dette området de siste fem årene.

– Det er ikke noen mulighet for å finne statistikker som viser utviklingen. Vi må innhente tall fra alle sykehusene og fra alle politidistriktene. Det er ingen som har overblikk. Det er det som er det store problemet, mener jeg, sier Torben Wisborg.

Torben Wisborg

Et helt forskerteam brukte to år på å få oversikt over snøskuterulykker i Nord-Norge. Forsker og lege Torben Wisborg mener en god statistikk kan være forbyggende.

Foto: Finnmarksykehuset

– Større fokus på skred nå enn før

Etter den tragiske skredulykken for fem år siden, har Maria registrert at det har blitt et større fokus på skredfare og hvilke forholdsregler folk bør ta før de legger ut på tur.

– Jeg føler jo at folk tar det å ferdes på fjellet seriøst. Det er flere skredkurs i dag enn det var før, det er mye skredutstyr man kan få kjøpt. Men man er ikke uovervinnelig selv om man har utstyret.

Etter ulykken har Maria sluttet å dra på fjellet. Den følelsen hun husker hun hadde før turen, om at ingenting kunne skje dem, har forduftet.

Wisborg opplyser at Hammerfest sykehus har sett på skader som har skjedd lokalt i Vest-Finnmark i forbindelse med snøskuterkjøring helt siden 1988.

Men han skulle gjerne sett at både politikere og andre fagfolk hadde en god mulighet til å se om tiltak som ble gjort har noen effekt.

I dag blir det mest synsing på dette området.

– Nå er det laget en lovendring for ferdsel i utmark, der kommunene selv kan tilrettelegge nye snøskuterløyper. Og da vet vi fra de undersøkelsene vi har gjort at jo flere skutere, jo mer man kjører på snøskuter, jo større er risikoen for å skade seg. Da vil det være naturlig å følge opp og se om det faktisk er flere som skader seg. Men det kan man ikke se hvis man ikke kan finne det i en statistikk.

Studien hadde ikke godkjenning til å innhente informasjon om skadegrad, hjelmbruk, om den skadede var fører eller passasjer. Forskerne fikk heller ingen informasjon om vær, lysforhold, tid på døgnet, kjøring i eller utenfor løype, kjøring på offentlig vei eller i terreng, alkoholpåvirkning, nedkjøling, drukning eller snøskred.

– Ønsker å kunne se hva som er farlig

Maria Gamst Holsmo håper uansett at ingen trenger å oppleve det hun gjorde for fem år siden.

– Jeg unner ingen å gå gjennom det. Det tar veldig på å ha vært i en slik ulykke, og jeg tenker fortsatt veldig mye på det som skjedde.

Torben Wisborg mener at folk bør få lov til å kose seg på snøskuterturene, men at folk bør få vite hvilke farer som følger med snøskuterkjøring.

– De må vite at det er en risiko i det. Hvis vi hadde ført en systematisk statistikk, så kunne vi sagt hva det er som er farlig.