NRK Meny
Normal

Magnhild (90) til rettssak for hyttetomt og multer

I snart hundre år har familien hennes brukt Tønnevannsmyra på Varangerhalvøya til multeplukking. Nå har Magnhild Reisænen vært i retten for å få anerkjent at hun har førsterett til multene og rett til å ha hytte på stedet.

Magnhild Reisænen

Magnhild Reisænen i retten sammen med advokat Johan Ravna for å kreve særskilt rett til ei multemyr og til å ha hyttei et område på Varangerhalvøya.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Området de strides om ligger 27 km nord for Vestre Jakobselv. Den tre dager lange rettssaken i Utmarksdomstolen ble avsluttet i dag. Magnhild Reisænens advokat la ned påstand om at hun skal få anerkjent eiendomsretten til hyttetomta, eller i det minste rett til å feste tomten på samme vilkår som en fritidshytte.

Sammen med de andre etterkommerne etter Johannes Ittelin har hun en særlig bruksrett til Tønnevannsmyra, og hun har rett til motorferdsel i forbindelse med multeplukking, ifølge kravet.

Magnhild Reisænen og Håvard Aagesen

Magnhild Reisænen sammen med sin advokat Johan Ravna og Fefos advokat Håvard Aagesen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Saken var også oppe i Finnmarkskommisjonen, som langt på vei ga Reisænen medhold. Men Finnmarkseiendommen satte seg imot, og dermed måtte reisænen ta saken til Utmarksdomstolen.

Advokat Johan Ravna mente Ittelin-slekta hadde brukt området sammenhengende og intenst siden 1920 på en måte som ga dem spesielle rettigheter.

- Man hadde hver sine områder. Leirplassen og myra ble brukt samsvar med lokal rettsoppfatning, og man respekterte andres områder, sa Ravna i sin avslutning.

Familien plukket flere hundre kg multer i gode sesonger, og salget var viktig binæring.

Brukt av andre

FeFos advokat Håvard Aagesen hevdet at Tønnevannsmyra og omgivelsene var brukt av andre familier i mye større grad enn det som var kommet fram. Han viste til slåttemarker i området, reindrift, sauebeite, rypejakt og fiske. Kjørespor fra flere retninger beviste stor aktivitet, sa han.

Håvard Aagesen

Finnmarkseiendommens advokat, Håvard Aagesen bestrider families rettigheter utover det som gjelder alle i bygda.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

FeFo bestrider derfor at familien har rettigheter ut over det som gjelder alle i bygda. Aagesen var skeptisk til at en bestemt familie skulle få anerkjent rettigheter som også gjelder dem som har flyttet ut av bygda.

Frykter privatisering

FeFo mener at langvarig telting på en leirplass ikke gir noen rett til å ha hytte på stedet. Aagesen la også vekt på at utmarka ikke måtte privatiseres. Det kunne fortrenge både reindrift og andre utmarksbrukere, sa han.

- I Finnmark er det lang tradisjon som knytter retten til hytte til en konkret næringsutøvelse. En slik næringskontrakt har Reisænen i dag. Dersom utmarkshytter blir gjort omsettelig som fritidshytter, innebærer det en privatisering av fellesområder som det ikke finnes tradisjon for i Finnmark. Hvis hun får medhold, kan hytta selges ut av bygda - for den del til rypejegere sørfra som ikke har opparbeidet rettigheter i området.

Aagesen viste til reindriftsutøver Iver Per Smuks vitnemål dagen før, der det gikk fram at rypejegere var det næringa frykter aller mest.

Leder for Utmarksdomstolen Nils Asbjørn Engstad sier at dom trolig faller innen utgangen av oktober.

Laster kart, vennligst vent...

Det omstridte området ligger 27 kilometer nord for Vestre Jakobselv