Roar Bekkelund i Vadsø bygger opp et tilbud til turister som vil oppleve Varangerfjorden, med nordlys, hval og rikt fugleliv – og kortreiste kongekrabber til middag.
Gjestene hans kunne fått et glass vin til krabbene også. Men det er ikke så enkelt når man krysser kommunegrenser på havet:
– Når vi skal servere i tre–fire forskjellige kommuner, betinger det skjenkebevilling fra hver eneste kommune. Hvis vi i tillegg er ute i mer enn 24 timer, er vi pålagt å ha en statlig skjenkebevilling.
Bekkelund håpet han kunne klare seg med bare én bevilling fra staten, slik Hurtigruten og cruiseskipene får. Men i et brev fra Fylkesmannen står det klart at han må ha skjenkebevilling fra hver enkelt kommune – i tillegg til den statlige.
De fire kommunene rundt Varangerfjorden kan heller ikke samarbeide om saken. Det sier avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet.
– Slik det er nå, er det ikke adgang i regelverket til noe slags interkommunalt samarbeid på det området. Vi har forståelse for at dette kan virke tungvint. Men slik lovgiver har tenkt per i dag, er det ikke noen adgang til det.
Ønsket lokalt styre
Papirmølla som Bekkelund har havnet i, har ikke oppstått ved en feil. Politikerne på Stortinget har ment at det skal være sånn.
Da de laget alkoholloven, vurderte de nemlig å gjøre det litt enklere å få statlig løyve. De endte likevel med å gi ansvaret for skjenkingen til hver enkelt kommune.
– Det er den enkelte kommune som ut fra konkurransehensyn må ta stilling til denne typen fartøyer, slik de gjør for andre skjenkesteder i kommunen, sier Giæver.
Ifølge Giæver vil båten regnes som et offentlig sted, og da har gjestene heller ikke lov til å ta med sin egen vin, ifølge alkoholloven.
Dyrt og plundrete
Både staten og hver enkelt kommune skal ifølge reglene kreve 5200 kroner for å gi bevilling. Til sammen blir det over 25.000 i året.
– Pengene er en ting, det praktiske med å gjennomføre det og følge det opp er en annen ting. Når vi da selger beskjedne kvanta – det er bare snakk om et glass vin til maten – så blir dette uvirkelig for oss å gjennomføre.
Bekkelund vil tiltrekke seg kresne og betalingsvillige gjester fra hele verden. De bør få det beste, mener han:
– Vi skal ikke leve av å selge øl og vin, men det er et helhetlig tilbud til det internasjonale publikum. Vi ønsker å servere med kvalitet, og da hører et glass vin til maten med.