Tester teknologi som kan CO2-sikre jorda

Forsker Kim Johnsen pendler fra Hammerfest til Bergen, for å jobbe med løsninger for å fange og lagre CO₂.

Fakkel på Melkøya

Gassanlegget på Melkøya i Hammerfest står for det største enkeltutslippet av CO₂ i Norge. Det jobbes med å få ned utslippene, men en teknologisk løsning for fangst og lagring kan minske dette kraftig.

Foto: Allan Klo

Det fins løsninger som gjør at CO₂ kan fanges og lagres, slik at ikke menneskeheten gjør kloden ubeboelig for fremtidige generasjoner.

Det skriver selskapet Gassnova på sine nettsider. De er største eier bak Teknologisenteret på Mongstad.

Et senter som i dag betegnes som et av verdens største og fremste testsenter i utviklingen av CO₂-fangst.

Blant forskerne som jobber med å finne de beste løsningene for både fangst og lagring av CO2 er Kim Johnsen.

Kim Andre Johnsen

Kim Johnsen pendler til Mongstad for å jobbe med et fagfelt som han både har studert og jobbet med siden tidlig på 2000-tallet. Blant annet har han en doktorgrad på CO₂-fangstteknologi.

Foto: Solveig Holm

Han er egentlig bosatt i Hammerfest, men har den siste tiden vært utleid fra Melkøya og Statoil i Hammerfest, til Teknologisenteret på Mongstad.

Der sitter han i teknologigruppa og har som oppgave å planlegge og følge opp testkampanjer rundt CO₂-fangst.

– Man må ha visjoner og hårete mål å jobbe etter, sier Johnsen.

Han mener det er bra bransjen legger press på seg selv, og Gassnova sin visjon bør fungere som en ledesnor – til å motivere alle som jobber innenfor dette fagfeltet.

– Forskere må erkjenne at de jobber med en viktig teknologi for en viktig sak, sier hammerfestingen.

Kim Johnsen og de andre som jobber til daglig innenfor dette fagfeltet føler at det er mediene som har hengt seg opp i begrepet månelanding og at prosjektet har vært en katastrofe.

– Innad i fagmiljøet har man alltid vært optimistiske, og det er veldig motiverende å jobbe med klimasaken. Det finnes utfordringer, men vi ser hele tiden at ting går i riktig retning.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg på omvisning på Teknologisenteret Mongstad (TCM) i 2012

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) presenterte planene på Mongstad under sin nyttårstale i 20016. Her besøker han åpningen av Teknologisenteret Mongstad i 2012. Det eneste som er igjen etter hans månelandingsprosjekt.

Foto: Helge Hansen

Skulle være redningen

I dag vekker plast i havet et stort engasjement, men for ti år siden var det klimautslipp og klimakvoter som sto på dagsorden.

Da skulle det storeCO₂-renseanlegg på Mongstad bli redningen.

– Det er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, sa Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale i 2006 om den sittende regjeringens prestisjeprosjekt.

Kort tid etter var tonen en helt annen, og ti år etter den mye omtalte månelandingen, fases nå gasskraftverket på Mongstad ut.

CO₂-drømmen blir betegnet som en fiasko og et milliardsluk.

Det har kostet 200–500 millioner årlig, og totalt har prosjektet kostet 3,5 milliarder.

I tillegg reduserer man faktisk CO₂-utslippene med 250.000-300.000 tonn i året, når gasskraftverket fases ut i løpet av 2018.

Tross fiasko-betegnelsen for Mongstad-kraftverket blir restene etter månelandingen ansett som en suksess utenfor landegrensene.

For i asken av Stoltenbergs krasjlanding har Teknologisenteret på Mongstad (TCM) blitt reist. Senteret betegnes i dag som et av verdens største og fremste testsenter i utviklingen av CO₂-fangst.

En status som kanskje ikke er like godt kjent for de av oss som ikke har tatt en sivilingeniørutdanning.

Administrende direktør på Teknologisenteret Mongstad (TCM), Ernst Petter Axelsen

Administrerende direktør på Teknologisenteret på Mongstad, Ernst Petter Axelsen, har troen på at hans arbeidsplass skal bidra til at vår planet fortsatt blir beboelig for både oss og våre etterkommere.

Foto: Teknologisenteret Mongstad (TCM)

– Det er nok bare skygger av månelandingen og begrepet som er igjen, og det påvirker oss ikke i den grad mange skulle tro. Det er mer en stedsbeskrivelse for hvor jeg jobber nå, sier administrerende direktør hos Teknologisenteret på Mongstad (TCM), Ernst Petter Axelsen.

To måter å fange CO₂

I dag er det to store pågående lagringsprosjekter i Norge. Det er på Sleipner- og Snøhvit-feltene.

Her driver de med fangst av karbondioksid fra trykksatt naturgass i forbindelse med prosessering av gassen. Det er denne type gasser og industri man i dag har erfaring med når det gjelder karbonfangst og -lagring (CCS).

Det de gjør på Teknologisenteret Monstad er en annen type fangst av CO₂ enn den som kommer fra naturgasser.

Senteret jobber med fangst fra forbrenningsgasser, noe Canada var først ute med i et fullskala renseanlegg for kraftanlegg på land.

Boundary Dam kullkraftverk landet på Jens Stoltenberg sin måne i 2014. De var det første fangstanlegget som lagret eksosgass fra en forbrenningskilde.

Kim Johnsen forteller at teknologien på dette området finnes, men at den må spisses.

– Teknologien må bli enda bedre før den blir konkurransedyktig. Det er ikke bare et teknologisk spørsmål, men vel så mye politikk, opplyser Johnsen.

De første solcelle- og vindkraftprosjektene var dyre, og trengte derfor tariffer og støtte for å konkurrere med fossilkraft. Slik vil det også være for de første karbonfangst- og lagringsanleggene.

Det er her teknologisenteret sin rolle kommer inn, der de raskere skal hjelpe til med å modne markedet for teknologien.

Teknologisenter Mongstad (TCM)

Det er i dag 63 personer som er ansatt på Teknologisenteret Mongstad (TCM). Suksesskriteriene til anlegget er at det legger til rette for økt konkurranse mellom leverandørene og styrking av utvikling av et marked for fangst, transport og lagring av CO₂.

Foto: Teknologisenter Mongstad (TCM)

Har ikke gått raskt nok

For naturvernerne gir jobben med karbonfangst og lagring blandede følelser.

Natur og Ungdom sto i front da det ble vedtatt at gasskraftverket på Mongstad ikke kunne bygges uten rensing av CO₂.

Likevel er miljøvernorganisasjon enig i at karbonfangst er en del av løsningen omkring dagens klimautfordringer.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

Lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, mener at det kommer for lite ut av Teknologisenteret på Mongstad. Han sier det legges ned betydelige midler på forskning, men at man ikke ser nok synlige resultater av det i dag.

Foto: Erik Waage / NRK

Selv om Teknologisenteret på Mongstad er det mest avanserte på sitt felt i verden, føler de at ting ikke har gått så raskt som det burde ha gjort.

Miljøvernerne mener teknologisenteret burde ha bidratt til at landindustrien i dag drev enda renere.

– På bakgrunn av alle pengene som er brukt på anlegget burde det i dag finnes fabrikker som ikke forurenser. Men senteret fører ikke til noe praktisk. Det synes vi er ganske alvorlig, sier leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord.

Oljeindustrien argumenterer med at karbonlagring er en av årsakene til at man fortsatt skal utvinne olje og gass, mener Natur og Ungdom.

– Det er det som skal være redningen, men brukes vel mer som en unnskyldning. Vi hører bare mange fagre ord, sier Eiterjord.

Han mener at det er på tide å få til noe kontret, men at ting blir satt på vent når dagens regjering sier at karbonlagring er en suksess.

Naturverneren betegner derfor karbonlagring som en lynavleder i dagens olje- og gassdebatt.

Teknologisenter Mongstad (TCM)

Her for alle leverandørene testet sine løsninger på lik linje, og senteret har en høy status utenfor Norges grenser. Formålet med anlegget er å få CO₂-rensende teknologi raskere ut på markedet.

Foto: Teknologisenter Mongstad (TCM)

Ironiske Snøhvit

Eiterjord forklarer det med at han synes det er rart å ha et prosjekt som lagrer CO₂ ute på gassfeltet, mens gassanlegget på land i samme omgang står for et av landets største enkeltutslipp av CO₂.

Det mener han er svært ironisk.

Han referer da til Snøhvit utenfor Hammerfest, og gassanlegget på Melkøya i Hammerfest.

For selv om Statoil har tatt ned utslippene på land, så stiller ikke Eiterjord seg fremst i køen for å kalle det et godt prosjekt.

– Det har vært nyttig å se hvordan man kan lagre CO₂ i reservoarene nede i bakken. Men for oss er Snøhvit et prosjekt som ikke skulle vært bygd. Det var jo det som åpnet opp Barentshavet for olje- og gassindustrien.

Ida Lovise Skylstad og Gaute Eiterjord

Gaute Eiterjord er kritisk til virksomheten til Statoil i Hammerfest. Han påpeker at gasskraftanlegget på Melkøya er det punktet som forurenser mest i Norge idag.

Foto: Natur og Ungdom

For få anlegg i drift

Kim Johnsen forstår at miljøvernorganisasjonene føler at ting går for sakte. Selv om det i dag finnes tekniske løsninger.

– Man må skynde seg litt langsomt, men blir målt på hvor mange fullskala anlegg som er i drift. Per i dag er det for få anlegg som er i drift, sier Johnsen.

Han er klar på at teknologien må være robust-, energi- og kostnadseffektiv før den tas i bruk for alvor.

– Vi må ikke minst ha kontroll på lokale utslipp. Det er flere ting som skal løses, og her har TCM en rolle. Det er kanskje kommunisert ut for dårlig, sier Johnsen.

Forskeren skulle gjerne vært med på den jobben man nå tar fatt på Mongstad, men han skal i løpet av 2018 tilbake til Hammerfest.

Han sier det passer dårlig å ha en familien boende i Hammerfest og samtidig jobbe med løse «klimagåten» i Nordhordland.

– Det er litt synd at Mongstad ligger i utkanten i forhold til Hammerfest, ler Johnsen.

Gassbyen Hammerfest

Årlige utslipp fra gasskraftverket på Melkøya er ifølge Miljødirektoratets tall fra 2012 på 954.000 tonn CO₂ per år. – Om en bil slipper ut 2,3 tonn CO₂ per år så forurenser gasskraftverket like mye som 414782 biler, illustrerer lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Må se enda lengre fram i tid

Selv om Johnsen ikke er en av forskerne som fortsetter med sin forskning på senteret, ser Ernst Petter Axelsen i Gassnova lyst på framtiden for anlegget på Mongstad.

For selv om få kjenner til deres arbeid nasjonalt, så kommer det internasjonale aktører til Teknologisenter Mongstad nesten daglig. I tillegg har teknologisenterets eiere en partnerskapsavtale fram til 2020.

Nå ser de langsiktig på framtiden.

– Etter mitt syn må vi først og fremst se mot 2030. Vi har verdens største testanlegg som er svært viktig for å oppnå vellykket implementering av karbonfangstteknologien, sier Axelsen.

Dette har også de amerikanske myndighetene sett. Deres energidepartementet har nylig tildelt 257 millioner kroner til fire prosjekter for avansert karbonfangst-teknologitesting på norsk grunn.

Nå er veien videre for CO₂-fangst er nær udiskutabel, mener derfor Axelsen.

– Den er man helt avhengig av om man skal nå klimamålet og Parisavtalen.

Det gjelder ikke bare for teknologutviklingen av karbonfangst, men også innenfor vindkraft og solenergi, legger han til.

Teknologisenter Mongstad (TCM)

Det skjer veldig mye på Mongstad for tiden, og det skal skje mer i framtiden. De som jobber på testsenteret er veldig positive og føler at ting er på rett vei.

Foto: Teknologisenter Mongstad (TCM)

Står på den nye regjeringens dagsorden

Da teknologisenteret åpnet i 2012 var CO₂-fangst og -lagring på vei ned i en bølgedal i Europa. De store fullskalaprosjektene uteble.

TCM og eierne har siden da gjort en formidabel innsats med å dra i land avtaler, opplyser Olje- og energidepartementet i en e-post.

Det har ført til at en krevende start ble erstattet med kontinuerlig drift og store testprogrammer for norske og internasjonale teknologileverandører.

– Det viktigste for regjeringen nå er at vi jobber for å realisere minst ett fullskala CCS-prosjekt. Dette er vi i gang med, og det vil komme et helhetlig fremlegg om arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, skriver departementet i en e-post til NRK.

I dag er man også knyttet til de pågående industriprosjektene til Yara, Norcem og Fortum Oslo Varme.

– Dersom prosjektet går videre med en eller flere av disse fangstaktørene vil det være viktig at vi arbeider med å sannsynliggjøre at prosjekter kommer etter, avslutter Olje- og energidepartementet.