Det var sommeren 2016 at politiet utstedte forelegg mot det litauiske selskapet. Litaueren som sto tiltalt var skipper på fartøyet.
Ifølge aktor mente de at litaueren skulle betale en bot på kroner 18.000, og at selskapets skulle dømmes til inndragning av 2,5 millioner kroner.
Ifølge dem hadde fartøyet fisket snøkrabbe ulovlig i det så kalte «smutthullet».
Råderetten til ressursene i Smutthavet, merket som Banana Hole på kartet, kan stå på spill i rettssaken mot en litauisk snøkrabbe-skipper. Mens fiske etter svømmende arter som torsk er åpent for andre nasjoner, mener Norge at krabben tilhører norsk kontinentalsokkel.
Foto: RegjeringenMøtte opp i retten
Det er ikke vanlig med stort publikum når en påstått tjuvfisker skal for retten. Men denne saken i Øst-Finnmark tingrett var annerledes.
Flere ansatte i Kystvakta og i Analyseenheten har møtt opp for å følge saken mot skipperen som fisket krabbe i Smutthullet i Barentshavet. Blant dem er skipssjef Stig Flått på kystvaktskipet Fram.
Skipperen fikk lisens til å fiske i Smutthullet fra landbruksdepartementet hjemme i Litauen. Lisensen gjaldt hele 2016.
Ifølge retten er ikke «smutthullet» nødvendigvis tilhørende norsk kontinentalsokkel – bare den vestlige delen av delelinja.
Aktor Thomas Eliassen Darell (t.v.) i rettssaken mot snøkrabbe-skipperen fra Litauen.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKFrifant skipperen
Retten går ikke nærmere inn i den diskusjonen, og sier skipperen uansett må frifinnes på grunnlag av § 2, som sier at norsk straffelovgivning gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater.
Ifølge retten er det nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som avgjør hvem som kan fiske i smutthullet.
Norge har gitt sin tilslutning til kommisjonen, og plikter dermed å respektere de lisenser og tildragelser som er utstedt der.
Liten brikke i stort spill
Den 57 år gamle skipperen ble dermed frifunnet. Det samme gjorde selskapet hans.
Tidligere har aktor Thomas Darell sagt at den litauiske krabbe-skipperen er en liten brikke i det store bildet, og at de ikke ser bort ifra at denne saken kan ankes både en og to ganger – og havne i Høyesterett.
– Det er av stor interesse for Norge å få fastslått hva som er riktig juss slik at det ikke skal være noen tvil om utnyttelsen av ressursene som befinner seg i de områdene, sa han til NRK i slutten av november.
