Reddet nordmenn etter krigen – blir borte

Kasserte militærbrakker ble løsningen for hjemløse Finnmarkinger, da tyskerne brant mer enn 10.000 hus og hjem i 1944.

Når russerne i oktober i 1944 kastet tyskerne ut av Finnmark, søkte folket tilbake til sine hjemsted. Der fant de bare branntomter.

– Mer enn 22.000 mennesker hadde gjemt seg i huler og gammer i terrenget i Finnmark. Nå sto de uten et hjem til seg eller til dyrene sine, forteller Jørgen Dahl i Fortidsminneforeningen i Finnmark.

Nissenbrakkene ble sendt til Finnmark i 1945 fra Storbritannia for å gi folk tak over hodet etter krigens slutt. Nå er de i ferd med å forsvinne.

Nissen-hytter i Vadsø

Nissenbrakke i Vadsø i 1945.

Foto: Forsvarsmuseet i Oslo

Vet ikke hvor mange som finnes

Fortidsminneforeningen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune ønsker å kartlegge byggverkene som fikk så stor betydning for det krigsherjede Finnmark.

– Vi vet vel ikke hvor mange slike hytter som ble reist i Finnmark. Men, 28. januar 1945 kom det i alle fall 120 sammenleggbare Nissenbrakker med båt til Kirkenes, forteller Dahl.

Jørgen Dahl og Marit Reiersen

Jørgen Dahl fra Fortidsminneforeningen i Finnmark og Marit Reiersen fra Finnmark fylkeskommune vil gjerne høre fra deg dersom du vet om en Nissenbrakke.

Foto: Susanne Wasa Hagen, Finnmark Fylkeskommune

I tillegg til de som var hjemløse på grunn av brann, hadde 36 000 mennesker også blitt evakuert med makt.

– Også bombingen av Sør-Varanger, Kirkenes, Vardø og Vadsø tok også med seg mange bygg. Derfor var det et stort behov for det offentlige å skaffe husvære for folk, forteller Dahl i Fortidsminneforeningen.

Kom i båt fra England

– Det ble satt i gang en aksjon der de fantastiske Nissen-hyttene ble sendt fra England til Finnmark rett etter krigen, forteller Jørgen Dahl i Fortidsminneforeningen i Finnmark.

Nissenbrakkene, eller Nissen-hyttene som de og ble kalt, skulle erstatte de over 10.000 hus, hjem og driftsbygg som hadde blitt flammenes rov i 1944 da tyskerne satte igang den brente jords taktikk.

– Nissenbrakkene kom først til Kirkenes fra England. Fra Kirkenes ble de distribuert over hele fylket derfra i 1944-45. De skulle fungere som boliger for folk, som fjøs eller sjå, og noen ganger også i offentlige formål, forteller Dahl.

Nissenbrakke

Nissenbrakke i Ytre Sandvik, Indre Billefjord i Porsanger i 2009

Foto: Trond Gabrielsen

Oppfinneren har familie i Norge

Peter Normann Nissen var en kanadier som hadde røtter i Norge. Han hadde tatt patent på de spesielle hyttene under første verdenskrig.

– Da var de laget til militære formål. Mange hundre tusen slike hytter og hospitaler ble bygget under første verdenskrig. Over 150 000 tilsvarende hytter ble så bygget under andre verdenskrig, forteller Dahl.

Etterkommere av Peter Normann Nissen skal være bosatt i Trondhjem. Men, mange av hyttene hans finnes altså enda i Finnmark. Hvor de står finnes det derimot ingen oversikt over.

Har du sett en Nissenbrakke?

– De som har en Nissenbrakke på tomta si eller kanskje vet om en som står i terrenget et sted kan ta et bilde og sende til oss. Skriv gjerne noen ord dersom noen vet hva de har vært brukt til eller om noen kjenner historien til den enkelte hytte, oppfordrer Dahl.

Slik håper Fortidsminneforeningen å få en samlet oversikt over hyttene som nå er i ferd med å forsvinne. Og hyttene skal være lette å kjenne igjen.

– Den har et rektangulært grunnriss med bjelker. Så er det et reisverk med halvbueformede spanter som danner grunnlaget for et tak, som er av bølgeblikk som er slått på. Derfor er den rund og litt tunnelformet, forklarer Jørgen Dahl.

Han oppfordrer folk med informasjon om en Nissenbrakke til å ta kontakt med foreningen eller med Finnmark fylkeskommune.

– De har holdt seg utrolig bra nettopp fordi de er geniale i sin form og i materialvalg, avslutter Jørgen Dahl.