I Vadsø har flere hager blitt angrepet av lauvmakken. Noen hageeiere har rett og slett resignert, mens andre har tatt opp kampen med alle tenkelige midler.
– Jeg har vært oppe i trærne og rista som gal. Jeg har nesten knekt greinene og det har regnet lauvmakk, masse masse lauvmakk.
Larven er utbredt over hele landet, der den ved store angrep spiser opp bladene og gjør at bjørkeskogen dør og blir helt svart.
Hageeiere tar grep
Lise Aanesen har tatt opp kampen mot de små larvene. Hun har funnet frem tapen for å hindre lauvmakken å komme seg opp i trærne igjen.
– Når de krabber opp sitter de fast. Nå har jeg en pen bord av lauvmakk langs rota på trærne mine. Der sitter de tett i tett. Det funker bra, mener Aanesen, og sier at folk i nabolaget har sprøytet trær med både grønnsåpe, radar og rødsprit i et forsøk på å bli kvitt larvene.
Jon Morso har også fått uønsket besøk i hagen av den forhatte makken.
– Jeg har vasket de trærne jeg har lyst å ta vare på med en blanding av grønnsåpe og salmiakk. Jeg har gjort det to ganger med to dagers mellomrom. Det ser ut som det virker, sier Morso som akkurat nå ikke har lauvmakk i hagen.
- Les også:
- Les også:
Det finnes hjelp
Ole Petter Vindstad ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, har doktorgrad på lauvmakk og forsker på den forhatte plagen. Fungerer hageeierne i Vadsøs kamp mot larven?
– Ja, jeg synes det var mange gode tips. De sammenfaller med de erfaringen jeg har selv om hva som virker. Har man arbeidslyst så kan man rett og slett fysisk fjerne larvene, plukke de vekk eller riste de vekk. Grønnsåpevann med litt salmiakk er et annet godt tips. Det er noe der de ikke liker som får de til å slippe taket.
Vinstad mener en annen mulighet kan være insektgift i starten av vekstsesongen, men det kommer med en risiko. I verste fall kan du ta livet av de naturlige fiendene til lauvmakken.
Kan komme flere arter
– Hvordan tror du at lauvmakkanngrepene vil utvikle seg i framtiden?
– Det vi ser i Troms og Finnmark er at vi har fått nye lauvmakkarter hit. De har spredt seg gradvis nordover. I Varanger for eksempel, så har man fått høstmåler for mellom ti og femten år siden. Hvis du har to eller flere arter av lauvmakk som har bestandstopper på litt ulik tid, så kan du få utbrudd i flere år. Et resultat av global oppvarming og høyere temperatur, er at det kommer flere arter sørfra.
- Les også:
- Les også: