I et hemmelig notat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet går det nemlig fram at dersom konsekvensene av fornorskningen av den samiske kulturen blir dokumentert, så vil det skape forventninger om tiltak også i forhold til den kvenske minoriteten.
- LES MER:
– Dersom staten nedsetter en kommisjon som dokumenterer fornorskningens konsekvenser, vil dette føre til forventninger om tiltak, advares det mot i departementsskrivet.
Og kommisjonen det handler om der den foreslåtte "sannhetskommisjonen", som skal se på følgene av fornorskningspolitikken som tidligere ble ført overfor den samiske befolkningen.
Forslaget om å opprette en slik kommisjon er fortsatt uvisst, og regjeringen er skeptisk.
– Kunnskapen er viktigst
Men fra Norske Kveners Forbund tilbakevises det kontant at de støtter en slik kommisjon fordi de forventer det vil gi anledning til å fremme krav mot staten.
Leder Hilja Huru sier at en sannhetskommisjon ikke skal på plass for å gi kvener belegg for å fronte særkrav slik Staten frykter.
– Den skal på plass for at sannheten om to generasjoner med kvener og samer, og det de ble utsatt for, skal gi oss kunnskap som kan bøte på skadene dette har rammet dagens generasjon, sier hun.
Viser motvilje
– Videre understreker dette den sterke motviljen vi finner hos myndighetene mot å iverksette tiltak for kvenene. Dette rammer det kvenske folkets mulighet til å ivareta språk og kultur, sier hun.
Huru mener det vises i alt fra at kvenske barn i mange kommuner ikke tilbys kvenskopplæring i skolen i det hele tatt, til en manglende vilje til å få på plass tilfredsstillende kringkasting på kvensk gjennom statskanalen NRK.
– Derfor trenger vi en Sannhetskommisjon som kan gi oss viktig innsikt om hvordan kvener og samer opplevde fornorskningsprosessen, og hvordan dette har formet samfunnet, sier hun.
Avslører kunnskapsbehov
Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø sier de har foreslått denne sannhetskommisjonen for å få fram kunnskap.
Stortingsrepresentant for SV, Kristi Bergstø.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix– Og dette notatet avslører jo behovet for mer kunnskap. At man ikke vil sette i gang et slikt arbeid fordi man frykter at økt kunnskap skal kunne lede til politiske krav er derfor svært alvorlig, sier Bergstø.
Hun karakteriserer regjeringens behandling av denne saken som et utslag av man ikke ønsker å føre en kunnskapspolitikk og helst vil la ting være i skyggen.
Bergstø mener det ikke er mulig å komme videre med å ivareta kultur, språk og levesett, før man også er åpen på konsekvensene av fornorskningen.
– Jeg håper denne kommisjonen kommer på plass og at klokskapen skal vinne til slutt, men da må man ikke frykte kunnskap, sier hun.
Svaret fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet via e-post er at de ikke kommenterer intern saksbehandling.
