NRK Meny
Normal

Kritisk truet gås setter ny rekord

Intens rødrevjakt har ført til at dverggåsa er tilbake i rekordantall i Finnmark. Nå ser ornitologene tegn til at den kritisk truede arten tar tilbake gamle hekkeområder.

Dverggås i munningen av Altaelva

SPRER SEG: Dette er tre av fem dverggjess som holder til i munningen av Altaelva, der de ikke har vært å se på 20 år.

Foto: Ken Gøran Uglebakken / SNO

Den norske dverggåsbestanden følges med argusøyne både i Norge og under trekket til vinterområdene i Hellas. Over alt er det hyggelige tall, sier fagsjef Ingar Jostein Øien i Norsk ornitologisk forening.

I Hellas er det i vinter telt 144 dverggjess, det høyeste tallet på flere tiår. Så langt i vår har 95 dverggjess vært innom rasteplassene på Valdakmyra i Porsanger. Det er 22 mer enn den forrige bestenotering på en vårsesong, og enda er ikke trekket over.

Dverggås

Dverggjessene får være i fred på Valdakmyra i Porsanger, der det er ferdselsforbud. Hannen holder vakt, mens hunnen feiter seg opp til egglegging.

Foto: Tomas Aarvak, NOF

– Det har vært en jevn stigning i bestanden de siste fem årene, sier Øien. Den norske hekkebestanden er nå godt og vel fordoblet siden det kritiske lavmålet for seks-sju år siden.

Rødrev er nøkkelen

Denne vinteren har Statens naturoppsyn skutt 174 rødrever i hekkeområdene ved Iesjavre på Finnmarksvidda.

– Vi har klare signaler om at det er en positive sammenheng mellom dverggåsas ungeproduksjon og uttak av rødrev. Det er et konkret og greit tiltak som vi vil sette av ressurser til i alle år framover, sier seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

Rødrev

Hele 171 rødrever er denne vinteren skutt i dverggåsas hekkeområder i Finnmark.

Foto: Knut-Sverre Horn

En del av de tre–fire millionene som Norge bruker på dverggåsa hvert år, går ut av landet. Gåsa har kronglete trekkruter, så prosjektet har strekt seg helt til Kasakhstan og Aserbajdsjan. Å verne våtmarkene i vinterområdet i Hellas er en viktig del av pakka. Det er også opplæring av jegere, særlig i Russland, slik at de ikke skal skyte dverggås ved en feil.

Dverggås

Satellittsendere har avslørt hvor dverggjessene trekker, og dermed hjulpet til å sikre områdene der de raster og overvintrer.

Foto: Ingar Jostein Øien

Løshunder i Alta

I Norge er det hundeeiere som må læres opp. De siste dagene har fem dverggjess rastet i munningen av Altaelva, der de ikke har vært sett på 20 år, med unntak av en enslig gås i fjor. Men naturoppsyn Ken Gøran Uglebakken ser at mange lar hunden løpe fritt i området.

– Det skjer nesten hver dag, sier Uglebakken.

Han understreker at båndtvangen er viktig for fuglelivet.

– Mange ligger allerede på reir. Andre, som dverggåsa, trenger ro til å bygge opp fettreservene før en kort og hektisk hekkesesong i Finnmark.

Ifølge Miljødirektoratet er det en del fisking og sykling i hekkeområdet sommerstid som kan utgjøre en del forstyrrelse påfuglene. Foreløpig virker ikke som det er nødvendig enda å sette i gang tiltak for å begrense ferdselen.

Tror de sprer seg

For ornitologene er de fem gjessene i Alta et godt tegn.

– Det kan bety at også gamle hekkeområder i nærheten av Alta på nytt blir kolonisert, sier Øien.

Dverggås

Disse gjessene er klekket i fangenskap, men utsettingen var ikke vellykket. Nå satser man på rødrevbekjempelse og oppsyn i overvintringsområdet.

Foto: Knut-Sverre Horn