Krever tilbake millioner for havneleie

Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS, forteller at de i fjor betalte over hundre millioner i havneavgifter.

– Det sier seg selv at det er et betydelig beløp. Det har konsekvenser for oss. Men vi ser også at dette har konsekvenser for andre aktører. Vi mener at den utviklingen som gjelder havnene de siste årene, etter at den nye havneloven trådte i kraft, egentlig er en trussel mot norsk skipsfart, sier Bjørnflaten.

For fem år siden ble havneloven endret. Siden da har prisen for å ligge til kai økt.

I følge forliksklagen selskapet har sendt inn, opererer havnene med en minstetid for kaileie på 24 timer. Dermed blir Hurtigruten belastet for 24 timer selv med stopp på kun 20 minutter.

I tillegg blir det nye 24 timer for neste hurtigruteskip som legger til den samme kaien. Ifølge forliksklagen betaler Hurtigruten for å leie den samme kaien i 48 timer hver dag, 365 dager i året.

Det var ifinnmark.no som først omtalte saken.

• LES: Slakter Hurtigrutens betalingsnekt: – Har aldri opplevd maken

Rettslige skritt

På bakgrunn av Høyesterettdommen i Stranda-saken tar selskapet nye rettslige skritt.

Hurtigruten har stevnet Bodø havn, og mens de venter på at den saken skal avgjøres, har de sent ut forliksklage til foreløpig fem andre havner; Molde Rørvik Vadsø, Florø og Båtsfjord. Fra havnene i Finnmark vil de ha tilbake 5.9 millioner kroner.

Hurtigruten varsler at flere havner nå står for tur. Selskapet vil ha tilbake det de mener er for mye innbetalt havneleie.

For Båtsfjord vil det si 3,6 millioner, mens for Vadsø er det snakk nærmere 2.3, skriver ifinnmark.no

Hverken Vadsø eller Båtsfjord havn har ønsket å kommentere saken.

• LES: Havnene slår tilbake mot Hurtigruten

Tror havnene står trygt

Direktør i Norsk havneforening, Arnt-Einar Litsheim, mener det er lite sannsynlig at Hurtigruten vil få tilbakebetalt beløpt de ønsker.

– Når det gjelder disse vederlagene så har havnene holdt seg innenfor det prisregimet som loven legger opp til, nemlig fri prising, sier han.

Det er fire punkter som Hurtigruten mener bør rettes opp.

• Hurtigruten mener for det første at havnen ikke kan kreve betalt for leie av kai i 24 timer for et skip som er i havn i vesentlig kortere tid enn dette.

• For det andre mener Hurtigruten at havnen plikter å gi dem kvantumsrabatt, fordi de anløper til faste tider 365 dager per år.

• For det tredje mener Hurtigruten at havnen har satt beregningssatsen for kaivederlaget for høyt, ved at havnen beregner kravet etter skipets såkalte "bruttotonnasje" (rominnhold) og ikke hvor mye av kaien den opptar. Hurtigrutens passasjer- og lasteskip har uforholdsmessig stor bruttotonnasje sammenlignet med de fleste andre typer skip.
• For det fjerde mener Hurtigruten at havnen ikke kan avkreve dem for kaileie for mer enn 24 timer for samme kai i samme døgn.

Disse havnene krever Hurtigruten avtaler med: