Klare til å slåss i Finnmark – men ikke mot den største trusselen, mener forsker

Igjen er det en stående militær avdeling i verdens nordligste garnison. – Kun symbolpolitikk, mener forsvarsforsker.

Soldater på Porsangmoen

Første del av den nye kavaleribataljonen er på plass i Porsanger med pansrede kjøretøyer.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Etableringen av en kavaleribataljon på Porsangmoen i Porsanger kommune er en del av framtidsplanen for Hæren, som innebærer flere militære styrker i Finnmark.

Totalt skal en bataljon på rundt 400 soldater være operativ på garnisonen som langt tilbake i tid hadde mer enn dobbelt så mye. Det skjer etter en periode der det norske Forsvaret har vært mer retta mot internasjonale operasjoner.

Nå bygges det opp i Finnmark igjen, og i tillegg til en stående avdeling i Porsanger skal også Garnisonen i Sør-Varanger styrkes med et jegerkompani.

Klare fra i dag

– Fra nå av er vi klare til å løse militære oppdrag i Finnmark, forteller sjef for Finnmark landforsvar, oberst Jørn Erik Berntsen.

Berntsen mener at selv om avdelingen er liten så vil en tilstedeværelse i Finnmark stille en eventuell angriper overfor langt flere dilemmaer enn dersom det ikke var noen militær avdeling på plass.

Det innebærer en fullt oppsatt bataljon i 2022. Denne uken fikk Berntsen på plass om lag 150 soldater og et titalls pansrede kjøretøyer, blant annet av typen CV 90, som er en svenskprodusert liten stridsvogn med plass til en soldatpatrulje, og med en liten kanon montert.

Militær ledelse på Porsangmoen

Hæren og Heimevernet skal jobbe tett sammen på Porsangmoen. Her er sjef for Finnmark landforsvar, oberst Jørn Erik Berntsen (t.v.) sammen med sjefen for HV-17, oberstløytnant Stein Høye.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Kun symbolpolitikk

Markeringen av at avdelingen i Finnmark er på plass skjer samtidig som det ble registrert nye forstyrrelser av GPS-signalene i Øst-Finnmark.

En signalforstyrrelse det tidligere er antatt kommer fra Russland.

I fjor kom dessuten en rapport fra sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen. Her går det fram at framtidige konflikter krever nye tanker om beredskap fordi det kan handle om cyberoperasjoner og nyhetsmanipulering like mye som tradisjonelle militære angrep.

Også forsvarsforsker Tormod Heier er skeptisk til effekten av kavaleri i Finnmark.

Heier, Tormod Oblt

Forsker Tormod Heier ved Forsvarets høyskole er kritisk til effekten av en militær oppbygging i Finnmark.

Foto: Forsvaret

– Dette tiltaket er bare symbolpolitikk og har ingen praktisk betydning fordi denne styrken ikke utgjør noen trussel for eventuelle russiske motparter. Dessuten er Norge svært lite tjent med at USA og Russland rivaliserer utenfor stuedøra vår, sier Heier.

Forskeren mener dessuten at det verken er avdelingen i Porsanger eller resten av Forsvaret som er det egentlige førstelinjeforsvar.

– Russerne er ikke dumme. De vil ikke øve press mot de deler av Norge som er sterkest, men heller øve press mot de områdene der vi er mest sårbare, sier Heier og nevner aktører som drifter samfunnskritisk digital infrastruktur som de som egentlig er mest sårbare.

– Forsvaret og Forsvarsdepartementet må nok ha flere baller i luften samtidig, for den militære er trolig den minst viktige, slår Heier fast.

– Grunnleggende uenig

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er fundamentalt uenig med Heier.

– Etableringen i Porsanger er strategisk viktig, det viser tilstedeværelse og handterer en trussel som ikke er borte selv om vi nå også ser flere nye trusler. Og for å handtere en cyber-trussel er kunnskap svært viktig, og vi jobber hele tiden for å skaffe en best mulig situasjonsforståelse, sier Bakke-Jensen.

– Dessuten vil det alltid være usikkerhet rundt potensielle trusler, og det ene må ikke utelukke det andre. Derfor skulle det bare mangle at vi ikke skulle være tungt til stede også i Finnmark, sier han.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Foto: Ksenia Novikova / NRK