I dag går startskuddet for 700-kilometeren i Offroad Finnmark fra Alta.
Om deltakerne skulle sykle langs E6, hadde de kommet seg nesten helt ned til Bodø. Men traséen de skal begi seg ut på, kunne ikke lignet mindre på asfaltert vei. Offroad Finnmark-syklistene skal på to hjul ferdes i Norges villeste og råeste landskap.
Blant dem som starter i kveld er Monika Silvia Valm og Lena Halvari. De skal sykle OF700 for første gang.
– Vi har trent mye for å komme hit og er klare for «the beast of all beasts», sier Halvari.
– Nå venter vi bare på start. Jeg både gruer meg og gleder meg, det er som å vente på fødselen, tilføyer Valm.
Fra punkt til punkt. På klokka.
Offroad Finnmark er ikke merket og syklistene må selv finne frem på den 700 kilometer lange løypa som har mellom 9.000 og 10.000 høydemeter. Fjorårsvinnerne Geir Lien og Sten-Are Harjo var i mål på 72 timer.
Det blir ikke mye tid til hvile underveis.
– Vi kommer til å bli zombier. Jeg kommer til å sove mellom seks og åtte timer de neste fire dagene, sier Valm.
– Vi går på klokka. Vi spiser på klokka og vi sover på klokka. Mat er spesielt viktig, for etter en stund vil ikke kroppen ha den. Derfor er det viktig å holde planen og spise når man skal, fastslår Halvari.
– Vi får ta det fra punkt til punkt og ta godt vare på hverandre underveis. Vi har gjort tøffe ting sammen før, sier Valm.
Duoen har tidligere i år syklet Cape Epic. Sykkelrittet i Sør-Afrika er omtrent like langt som Offroad Finnmark, men fullføres på åtte dager.
Forbredt på spøkelser
– Da jeg syklet OF300, så jeg skilt og dyr som ikke var der. Man blir søvndeprivert, Lena Halvari.
– Men vi skal fullføre. Sammen, fastslår Valm.
Hvorfor vil Halvari og Valm sykle Offroad Finnmark, over elver og myrer, med myggen som sin faste følgesvenn? Er det en slags kvinndomsprøve?
– Det er 40-års krisen til Monika som ikke gir seg, ler Lena Halvari.
– Man blir bitt av basillen når man først har satt i gang med dette. Man blir en del av sfæren og har ikke lyst til å gi seg. Det er alltid noe nytt å strekke seg etter, forteller syklistene når latteren har gitt seg.