Kjell har hogget i berget i over femti år, sommer som vinter

*Klink.*

*Klink.*

*Klink.*

Med stor treffsikkerhet slår Kjell Johnsen (68) hammeren og meiselen mot steinplaten. Den harde, metalliske lyden hammerslagene lager, har vært Kjells følgesvenn i mer enn et halvt århundre.

For slik har han stått store deler av sitt liv, med ryggen lett krummet, og hugget i skiferen.

– Skiferdriften går stort sett fra far til sønn, sier han.

– Hvor gammel var du da du ble med far opp i berget?

– Jeg var bare en guttunge. Jeg bar katta i armene.

Bare et blikk

I dag står Kjell på Alta Skiferbrudds anlegg på Pæska-området i Alta, et av de største skiferbruddene i Europa. Her har han vært trofast med hammeren siden 1984.

Han inspiserer de store steinplatene som ligger foran ham. Med bare et blikk kan han avgjøre om steinen er god nok eller ikke.

– Det skal være slette flater. Kun «på vranga» kan det være litt uhumskheter, sier han og viser fram den smått bulkete baksiden av en plate.

Så legger han plata med den riktige siden opp, og stryker hånda over den glatte overflaten.

– Denne er hundre prosent perfekt.

Årelang tradisjon

Alta Skiferbrudd har holdt det gående siden 1933, og altaskiferen er svært tradisjonsrik. Den regnes for verdens hardeste skifer.

Skiferplatene Kjell hugger ut blir til tak og steinheller over hele verden, og han tar stolthet i å videreføre en årelang tradisjon.

– Dette er jo fra 1800-tallet, det jeg driver med nå, sier han.

– Jeg synes det er greit, og man holder seg i form. Det er jo ikke noe å gå hjemme å slenge. Jeg er ikke utdannet kafémann.

Klarer ikke fri seg

Det har blitt sagt at om vinteren er arbeidet i skiferbruddene kanskje det hardeste i hele landet, men dette lar ikke Kjell seg affektere av. De yngre skiferdriverne flytter seg innendørs, men Kjell, han står ute – sommer som vinter.

Den friske lufta og utsikten er alt han trenger. Og selv om han kunne gått av med pensjon for lenge siden, klarer han ikke å fri seg fra berget.

– Jeg trives med dette, jeg vil ikke ha noe annet. Sånn er det bare, sier han.

– Er det lidenskap?

– Ja, det er det nok sikkert.