Kan ty til sivil ulydighet for å stoppe sammenslåing

I dag overleverer fylkesordfører Ragnhild Vassvik resultatet av folkeavstemningen til statsminister Erna Solberg. Den viser at 87 prosent av dem som stemte ikke vil ha en sammenslåing med Troms.

Likevel har det vært få signaler på at Stortinget vil snu i saken.

– Jeg forventer at hun analyserer det resultatet som folkeavstemningen har medført. Jeg håper at det skal bidra til at hun beveger seg og kommer oss i møte, sier Vassvik.

Men om resultatet av folkeavstemningen ikke gir ønsket virkning, vurderer finnmarkingene å stoppe sammenslåingen med sivil ulydighet. Nærmere bestemt å nekte å nedsette medlemmer til fellesnemnda for Troms og Finnmark, som skal organisere den nye regionen.

– Det er selvfølgelig en av mulighetene. Jeg mener vi har en sterk legitimitet i saken til å kunne gjør det, sier Vassvik.

Hun legger til at dette er noe fylkets jurister eventuelt må vurdere.

Tror på stans i sammenslåing

Utflyttet finnmarking og advokat, Geir Johan Nilsen, publiserte nylig en kommentar på aksjonssiden ForFinnmark. Her forklarer han hvilke juridiske muligheter hjemfylket hans har for å motsette seg en sammenslåing.

– Det første som skal skje etter loven er at det skal opprettes en fellesnemnd. Denne nemnda har viktige oppgaver tilknyttet sammenslåing. Hvis Finnmark ikke oppretter en slik fellesnemnd står saken litt låst, sier han.

Men Nilsen er overbevist om at slaget ikke er tapt.

– Jeg tror oppriktig at det er en mulighet for at denne sammenslåingen ikke finner sted, sier han.

Vil bli et lovbrudd

Advokat Nilsens innlegg får delvis støtte i de juridiske vurderingene av Ingun Sletnes, jurist og forsker ved OsloMet. Hun mener likevel at Finnmark fylkeskommune bryter loven hvis de nekter å oppnevne medlemmer til fellesnemnda.

– Det følger av lovteksten at fellesnemnda er et obligatorisk organ og at fylkestinget har plikt til å velge medlemmer til dette organet, sier hun.

– Etter inndelingslova er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing om fylker, og Stortinget har hjemmel til å gjøre det både ved tvang og frivillighet. Det er ganske vanlig å holde folkeavstemninger i inndelingssaker før en eventuell sammenslåing, men det er intet lovkrav at det skal skje. I denne saken er folkeavstemningen først gjennomført etter at Stortingets vedtak ble truffet. Det synes jeg blir underkommunisert av Nilsen.

Sletnes understreker at fylkeskommunen er forpliktet til å følge Stortingets bestemmelse og nedsette fellesnemnda, men samtidig finnes det ikke noen sanksjoner om dette ikke skulle skje.

– Kan ikke overse folkeavstemningen

Leder i organisasjonen For Finnmark, Randi Karlstrøm, mener utnevnelsen til fellesnemnda er et punkt som kan stanse sammenslåingen.

– Jeg mener at fylkespolitikerne egentlig ikke har mandat til å utnevne folk til fellesnemnda. Fylkespolitikerne kan heller ikke overse det tydelige mandatet fra folkeavstemningen og folk i Finnmark, sier hun.