Plassmangel kan true planer om storstilt taredyrking

I 2050 anslår forskerne at det skal dyrkes tare i et område like stort som Hardangervidda. Men det er ett stort problem: Plassmangel langs den drøyt 25 000 km lange kystlinja!

Kystlinje

Lang kystlinje til tross. Taredyrkere opplever plassmangel fordi kommunene ikke har beregna plass til den nye næringa.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Det er Norsk institutt for vannforskning, Niva, som har beregnet at det i 2050 kan bli dyrket 20 millioner tonn tare i året i Norge. Til sammenligning er tallet i dag 145 tonn.

Potensialet beskrives som større enn for laksenæringa. Tang og tare kan brukes som mat til både mennesker og dyr. Det kan også brukes som helsekost, og fås som kosttilskudd. I tillegg holder Universitetet i Tromsø på å forske på om tare kan kurere kreft.

Men å få til økt tareproduksjon er vanskeligere enn som så. Det har ildsjel Kåre Breivik i Tana erfart. Han forsøker å få til taredyrking gjennom selskapet Barents Seaweed.

– Fjordene i Finnmark er unike for tang- og tareproduksjon, mener han.

Men mangel på tilgjengelige produksjonsarealer i sjøen gjør at taregründeren frykter for næringas framtid.

Tareproduksjon

Produksjon av tang og tare vil ifølge forskere utgjøre en betydelig del av framtidas økte sjømatproduksjon.

Foto: Akvaplan-niva

– Ingen vil investere

Breivik har testet ut mulighetene for tang og taredyrking i Tanafjorden siden 2014.
Men til tross for flere år med hardt arbeid, har arbeidet stoppet opp på grunn av mangel på produksjonsarealer i sjøen. Både i Tana og kommunene rundt.

– Det virker som om kommunene ikke har kunnskap om denne næringa, og vi møter kystsoneplaner som er fulle av begrensninger, forteller han.

Breivik forklarer at det resulterer i investorer som slett ikke er villige til å satse penger på næringa. Han sier flere som jobber med å få i gang taredyrking møter akkurat de samme utfordringene.

Frank Ingilæ og Kåre Breivik

Taregründer Kåre Breivik (t.h) og ordfører i Tana, Frank Ingilæ.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vil så gjerne

Ordfører i Tana, Frank Ingilæ, sier kommunen ønsker å legge til rette for tang og tarenæring, og at de har en arealplan der det også er satt av arealer til aquakulturanlegg.

– Men det er ikke store nok områder for å få lønnsom produksjon, mener Breivik.

Han tar nå til orde for et samarbeid med fiskerinæringa for bruk av arealer.

– Taremerdene er også yngelplass for fiske. I tillegg har de god virkning på miljøet, mener han og viser til Sintef-rapporter som handler om Co₂-lagring i tarefarmer.

– Det brukes heller ikke noe gjødsel i forbindelse med tareproduksjon, så derfor kan tareproduksjon fungere som en rens av fjordene og, sier Breivik.

– Sett av mer plass

Majliz Berget, rådgiver innenfor havbruk i Finnmark fylkeskommune, sier de
oppfordrer kommunene til å sette av større områder til havbruk.

Majliz Berget

Majliz Berget er rådgiver i Finnmark fylkeskommune.

Foto: Kaspar Fuglesang / NRK

Næringsavdelingen i Finnmark fylkeskommune har også satt i gang et arbeid for at alle kommunene skal få en egen kystsoneplan.

– Men dette er jo en ny og ukjent næring. Mye av søknadsprosessen for dem som skal drive næring, er derfor mynta på lakseoppdrett, forklarer hun.

Frank Ingilæ innrømmer at i Tana og andre fiskerikommuner har politikerne lettere for å si ja til kjente næringer innenfor fiskeri.

– Vi har vel hatt nok verdiskapning på hvitfisk og oppdrettsnæring, og har derfor kanskje ikke kasta øynene på tang- og tarenæringen i tilstrekkelig grad, erkjenner han.

Kåre Breivik mener det er viktig å komme i gang for å skape klimavennlige arbeidsplasser i en ny næring.

–Men hvis ikke kommunene samarbeider, kommer tarenæringa til å lide en sakte død både i Troms og Finnmark, sier han.