Kamuflerte satellittstasjon for å spare penger

Forsvaret ved Forsvarets forskningsinstitutt tok initiativ og har vært med å utvikle Norges fire eneste satellitter, som alle laster ned sine data ved Vardø.

Stasjonen i Øst-Finnmark ble satt i drift i 2015. Kystverket hevder stasjonen er sivil, selv om den ene satellittstasjonen tydelig har militære farger.

– Stasjonen innhenter kun sivile data. Dette er rent sivilt prosjekt, sier rådgiver i sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket, Bjørnar Kleppe.

Militære farger

Kystverket har vært opptatt av hvorfor det er brukt militære kamuflasjefarger for anlegget i Vardø. Kystverket har tatt dette opp med Norsk romsenter, som har hatt ansvar for byggingen.

– Ja, vi har også stilt oss det spørsmålet. Jeg tror vi fikk til svar at det var bare på grunn av at det var billigere, eller at det var det som var på lager, sier Bjørnar Kleppe i Kystverket.

Seniorrådgiver ved Norsk romsenter, Jon Harr, hevder kamuflasjefargen skyldes en ren tilfeldighet.

– Den var på lager og Kystverket og vi valgte å kjøpe denne fremfor å vente flere måneder og betale mer for å få laget en ny hvit radom, skriver Jon Harr i en e-post.

Pressetalsmann Brynjar Stordal opplyser at Forsvarets operative hovedkvarter bruker AIS som en av mange kilder for å gi en god situasjonsforståelse for maritim aktivitet i vårt interesseområde.

Dual-use

Fram til 2015 var det Forsvarets forskningsinstitutt som hadde ansvar for å ta imot dataene. Satellittene brukes blant til militær havovervåking og utvikling av ny teknologi.

I et notat fra Forsvarets forskningsinstitutt heter det at satellittene er "dual-use"-satellitter, det vil si de har både sivil og militær nytte.

Hovedoppgaven til Norges fire eneste satellitter er å registrere AIS-signaler, som alle sivile fartøy over 300 tonn er pliktig til å sende ut etter internasjonalt regelverk. AIS-signalene gir nøyaktig posisjon, fart og andre data.

Ved å ha oversikt over sivil trafikk er det mye lettere å overvåke andre lands militære aktiviteter i våre store havområder. AIS, militære radarkjeder, etterretning, fly og marine og andre kapasiteter samarbeider om maritim overvåking i norske interesseområder.

Og Kystverket er åpen på at Forsvaret får data fra stasjonen i Vardø.

– Men dette er ikke problematisk når vi driver en ren sivil stasjon. Forsvaret bruker dataene til å følge sivil trafikk, som også er en av Forsvarets oppgaver, sier Kleppe i Kystverket.

AIS- satellittdata fra stasjonen for større båter lenger ut til 12 nautiske mil er tilgjengelig for alle i sann tid.

Lenger ut i havet er denne informasjonen ikke åpen. Den deles med enkelte vestlige land som Norge får andre data fra.

Kystverket opplyser til NRK at Russland ikke får satellittdata.

.