Hopp til innhold

Jubler over lodde-fredning

Kystfiskarlaget har vunnet en viktig seier: Lodda blir fredet neste år, og får dermed være mat for torsk og sjøfugl.

lodde

MAT FOR FOLK OG DYR: Lodda er en viktig næringskilde for både torsk, havpattedyr og sjøfugl. Årets kvote på 120.000 tonn var omstridt, og neste år blir den null.

Foto: VEIGÅRD, ERIK / SCANPIX

Litt før klokka 15.30 i ettermiddag ble avtalen mellom Norge og Russland for det neste kvoteåret signert.

Torskefisket blir videreført på samme nivå som i fjor, til tross for at forskerne anbefalte å kutte kvoten med omkring ti prosent.

Det viktigste er likevel at lodda blir fredet for fiske neste år, mener Kystfiskarlagets leder Arne Pedersen, som deltok i forhandlingene.

Arne Pedersen

Arne Pedersen i Kystfiskarlaget har fått gjennomslag for å la lodda være i fred.

Foto: Trine Vidunsdatter / NRK

Fryktet kollaps

Kystfiskarlaget fikk dermed gjennomslag for det de krevde allerede i fjor: Men da valgte kommisjonen å 20-doble forskernes anbefaling og gå for et uttak på 120.000 tonn lodde. Pedersen fryktet kollaps i havets økosystem dersom bremsene ikke ble satt på nå.

Torskevoten skulle etter forvaltningsregelen vært kuttet fra 894.000 til 805.000 tonn. Pedersen er opptatt av å se torsken og lodda i sammenheng:

– Biologisk sett er det ingen krise med så høyt nivå på torsken. Vi kommer ikke til å oppleve noe krakk, men vi får en litt bråere endring på et senere tidspunkt. Med nulluttak av lodda blir det heller ikke kannibalisme blant torsken i samme grad.

Men den høye torskekvoten er ikke nødvendigvis bra for markedet, sier han:

– Det kan hende at det blir vanskelig for oss å oppnå god pris.

Russerne ga seg

Pedersen mener forhandlingene indirekte var preget av den utenrikspolitiske striden mellom Norge og Russland.

– Boikotten får den konsekvensen at vi ikke kan selge fisk til Russland. De betyr jo at Russland selv må fange den fisken de trenger. Da sier det seg selv at det blir et visst press på bestandene i havet. Men jeg synes likevel vi er kommet til en veldig god avtale.

Også fiskeriministeren sier seg fornøyd med kvoteavtalen.

– Det vil fortsatt sikre bærekraftig forvaltning av våre felles bestander, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding.

Krykkje

Krykkja står på rødlista over truede og sårbare arter, og er den sjøfuglen som er mest avhengig av lodda.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Slik er avtalen

Dette er hovedpunktene i avtalen mellom Norge og Russland for 2016:

  • Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk settes til 894.000 tonn. Den fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere. Norges andel er 401.240 tonn.
  • Totalkvoten for hyse er fastsatt til 244.000 tonn. Norges andel er på 118.700 tonn.
  • På grunn av lav gytebestand ble det besluttet å ikke åpne for kommersielt loddefiske.
  • Totalkvoten for blåkveite er 22.000 tonn, en økning på 3000 tonn fra i fjor.
  • Totalkvote for snabeluer er på 30 000 tonn, som i år.
  • Norge og Russland ble enige om gjensidig adgang for hverandres fiskefartøy for fangst av snøkrabbe på norsk og russisk kontinentalsokkel i Smutthullet.
  • Partene ble enige om det felles norsk-russiske forskningsprogrammet for 2016.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark